Monday, 20 March 2017

Taklandskapet

Av Sigmund Knag.

Hvilket taklandskap! Zoom deg inn på disse malastranske takene i Wikimedia.

Et kjernepunkt i modernistisk holdning er det vi kan kalle *tak-vegringen*:

Det har vært dogme siden salig sankt Corbus skrifter på 1920-tallet at ethvert tak skal være flatt. Hovedsaken var nok den politisk-estetiske at man da markerte sin modernisme, altså man viste den rette tro. Flatt tak har dog den tenkelige økonomiske fordel at man da kan omslutte en gitt grunnflate med mindre volum, hvilket i kort perspektiv vil tiltale en enkelt tenkende utbygger: mindre materialkostnad, mindre fyringsutgifter grunnet mindre volum å varme opp. Men hovedsaken er nok at modernismens ekstreme hang til avvisning av fortiden tilsier rette linjer og rette vinkler, altså en klosseform. De praktiske og økonomiske fordeler er nok ganske illusoriske. Dessuten oppnår man lignende uttnyttingsgrad ved hjelp av et mansardtak (som om nødvendig kan innebære en horisontal takflate innenfor mansard-knekken dersom bygningen har stor dybde); dette var et velkjent grep allerede før 1900.

Illustrasjon: Salingaros

Et synlig tak er en umistelig del av et naturlig fasadeuttrykk. Et flatt tak oppleves som mangel av tak -- som et menneske uten hår og skalle, kun med et flatt lokk over pannen et sted -- som om den delen av hodet fulgte med da vedkommende tok av seg hatten.


Så er det taklandskapet. Om man ser utover byen fra et høyt sted og ser de flate takene ovenfra, så vil de fremtre ikke som tak men som loftsgulv med alt rotet fullt synlig: ventilhetter, vanntanker, mobil-master, trappegangs-oppstikk, heishus, etc. Hvorfor ikke sette alt dette inn under et tak? Taklandskapet er også viktig for byens utseende.


 - The Deep Truth of a Sheltering Roof

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...