Video-snacks VII x X

 

Må bare begynne denne kveldskosen med en briljant forelesning av Sam Vaknin, tatt på kornet om den dystopien av en tid vi lever i. Under slike omstendigheter går det naturligvis ikke å få til noe som helst av verdi, hvor man får vie seg til tårefotografiet.

Da bestefar kjørte sauene i Grythengen til Fostadvollen i A-Ford'en sin

Sauene i Øverby ser ikke ut til å trenge noen A-Ford for å komme seg utpå åsen;-)

På søndag (15. mai 2022) fikk jeg enda et minne av min far, da de var her og passet jentene mens jeg gikk en tur etter Nygardseterstien, som jeg ikke har gått før. I denne anledning kom far under middagen inn på at bestefar brukte å kjøre sauene i Grythengen til Fostadvollen i sin A-Ford. Bestefar Bjarne plukket da ut setene i Forden og fylte den med sauer, hvor mange det kunne være plass til husket ikke far, men det var nok maks 10 stk. Fostadvollen skal ha vært en sætervoll litt nedenfor parkeringsplassen ved Oksbakken, noe på oversida av vegen. Kan ikke huske at det er noen voll der nå, men skal undersøke nærmere ved anledning. Fostadvollen står det ikke noe om på nettet, men tipper at Fostadsætra kan ha ligget der en gang i tiden? Legger ved et fotografi fra turen, av sauene i Øverby, som ikke ser ut til å trenge noen A-Ford for å komme seg utpå åsen;-)

Nygardseterstien til Totenåsen

Traktorvegen mellom Holmstadsveen og Olterudelva begynner å få sti-karakter, fikk man knyttet sammen denne med Nygardsæterstien, ville man igjen fått en fin sti å gå etter til åsen også fra denne sida av elva.

På veg ned igjen traff jeg på Trond, grunneier etter denne traktorveg-stien, og han syntes dette var en god ide, og ble gjerne med både for oppmerking og rydding. Så det var hyggelig, at den første personen jeg presenterte mine tanker for, syntes dette var en god ide.

Kunne vi på toppen av det hele fått skikkelig kultursti helt nede fra jordet til Per Post og videre oppover, samt fått i stand igjen kryss-forbindelsen mellom Nygardsætra og Holmstadengen, ville vi kunne fått til et imponerende sti-nettverk her etter Strevets elv, som PermaLiv mener er den egentlige betydningen av Olterudelva.

https://permaliv.myportfolio.com/

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

Nygardsæterstien til Totenåsen

Søndag 15. mai gikk jeg Nygardsæterstien for første gang, og den var knallfin, skikkelig dypt ned til Olterudelva. Kan synes som om dette var hovedvegen til åsen fra Nygardsætra tidligere. Jeg gikk fra Kronborgsætra over Olterudelva, derfra er det ca 500 m opp til stien, dette stykket burde gås opp og merkes, da det er fint å gå fra Kronborgsætra opp til elva. Særlig nå som den gamle sæterstien til Nedre Hongsætra er ødelagt. Nygardsæterstien kommer opp ved Øvre Hongsætra. Videre var det mye trefall over første del av stien, så slik det er nå anbefales at man begynner ved Øvre Hongsætra og går nedover, særlig hvis man har med barn.

De to tingene som bør gjøres er da å knytte sammen den fine skogsvegen ned til Olterudelva fra Kronborgsætra med Nygardsæterstien, samt å rydde de nedre deler av Nygardsæterstien for trefall.

Ordentlig tøft ville det blitt hvis man fikk i stand igjen kjørvegen mellom Nygardsætra og Holmstadengen også, fordi da ville man kunne gå en god runde. Brua over Nygardsæterdammen har jo falt helt sammen.

Og enda mye tøffere ville det blitt hvis man på toppen av det hele fikk sti helt nede fra jordet til Per Post nederst i Grythengen, opp dalen etter kjørvegen til Holmstadjordet, og derfra opp til Holmstadengen og over Vestby til traktorveg-stien fra Holmstadsveen.

Satser på å få til alt dette til 2030. Uansett må man alltid huske slagordet til Sigmund Kvaløy Sætreng: “Det er vegen som er målet!”

Minner, historier og fotografier fra Grythengen - i anledning 150-års jubileet 2025

Selv har jeg mange gode minner fra Stysjin-bekken, som nå er borte, og har blitt forvandlet til ei gjørme-myr nedenfor telthuset. De prøvde å få den tilbake, men dette varte bare en kort stund. Der den kom opp på Stuejordet har jeg lagt ei steinrøys.

Ellers var jo den magiske brønnen nedenfor kjørbrua selveste sjela i Grythengen da, på samme vis som Grythengen var Øverskreiens sjel.

Men vi får forsøke å ivareta minnene.

https://permaliv.myportfolio.com/

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

Etter mange tilbakeslag økonomisk, praktisk og mentalt, har jeg begynt å komme i tvil om jeg klarer å produsere noe som helst til 150-års jubileet vårt for Grythengen i 2025, da Herman Evensen Fossemøllen og Marie Andersdatter Holmstad kom hit ned i 1875.

Av denne grunn har jeg kommet til at det beste er å begynne å delegere dette arbeidet. Jeg er derfor takknemlig hvis noen kan påta seg å samle gamle historier, minner og fotografier fra Grythengen.

Disse bør samles i et hefte. Tittel kan være ganske enkelt, som "Minner, historier og fotografier fra Grythengen - i anledning 150-års jubileet 2025".

Jeg tenker da på nevøen til bestefar, som tilbrakte mye tid her i sin barndom, og som slapp to bekkørreter i brønnen nedenfor kjørbrua her, som fikk svømme rundt her i 12 år, før de nådde et tragisk endelikt. Forresten gikk brønnen i Grythengen aldri tørr, ikke engang under tørrsommeren 1947, hvor gardene omkring her måtte hit for å hente vann.

En annen historie er badedammen ved demningen til Olterud sag, der var det ei lita strand og far fortalte de som barn lå der og spiste hvetepuff, som var forløperen til popcorn. Popcorn hadde de hørt om, men aldri smakt, slik at de måtte nøye seg med hvetepuff, sikkert kjøpt fra landhandleriet til Harald Holmstad like ved.

Så kan man tenke, denne demningen var da ikke i Grythengen, men jeg mener den var det, da slik jeg har forstått det gikk Grythengen ned til Linna da Herman fikk stedet i 1875. Kanskje var det også Herman som tok initiativet til Olterud sag, da jeg mener å ha lest at dette var et sameie mellom 8 personer, og at saga ble startet opp i 1885.

På samme vis blir det med dølagampen Rauen, som ble syk og døde under tømmerkjøring i Bjørnåsstua sør på Totenåsen med bestefar like etter krigen, en hendelse som gikk dypt innpå han. En hendelse kun indirekte relatert til Grythengen, men jeg synes også disse bør med, da Rauen også var en del av Grythengen.

Eller katta min far hadde med i en eske til ei hytte på Laupen, hvor en maur beit den i øyet, hvoretter den ble helt vill og fløy til skogs. Allikevel, selv om den hadde vært nedi esken og ikke sett noe av vegen, kom katta tilbake til Grythengen etter noen dager.

Geografiske hendelser bør også med, slik som da Olterudelva endret leie øverst i Grythengen på 1950-tallet, da følte de det som om de hadde fått nytt land helt gratis.

Videre husker far godt første gang bestefar hadde fått tak i ei Pippi-bok, da stod han på kammerset og leste og dramatiserte, mens barna lå på gulvet på kjøkkenet og rullet seg i latter, for noe slikt hadde de aldri hørt før.

Eller da bestefar akkurat hadde fått limt gitaren sin, så ble storesøster så sint på sin yngre bror at hun slo gitaren av all kraft i hodet på min far, hvoretter den ble fullstendig knust.

Det kan også være helt enkle minner, som da bestefar fortalte far at som barn hadde han engang fått i oppdrag av Even Helmer å kjøre et melkespann ned til Olterud meieri, hvor sparken hadde gått gjennom skaren og all melka var rent ut. Da hadde visst bestefar vært svært lei seg.

Så alle slike minner og historier, små som store, i og omkring Grythengen, håper jeg noen kan påta seg å samle inn til 2025. De bør da reise rundt og samle inn fra mine tanter og onkler og andre som kan ha noe å bidra med.

For egen del fortsetter jeg med mine egne, pretensiøse prosjekter, men om jeg kommer noen veg vet jeg ikke. Jeg har ambisiøse arbeidstitler, som:

"150 år i Grythengen og 1500 år med Grothengi"

De 1500 årene kommer av at jeg tror Grythengen kan ha blitt anlagt av høvdingen på Grotholmr under folkevandringstiden, merovingertiden eller tidlig vikingetid. Grotholmr er det gammelnorske navnet for Grythenholm, hvor groth er fra jord med mye middels grov stein, mens holmr er fra en såkalt holmir, som betyr ei slette i en skråning. Grotholmr betyr derfor ei slette med groth-stein i jorda, mens Grythengen er ei eng med mye groth-stein i jorda, hvilket jeg kan bekrefte.

Grythe ble til under fordanskningen, da man ikke har groth-jord i Danmark, og det danske embetsverket derfor trodde Grothir betydde ei gryte eller Grythe. Samme med holmirer, da i Danmark er det nokså flatt, slik at de trodde Holmrstadir var en holme og begynte å skrive Holmstad.

Min personlige teori er at husmannsplassen Grythengen var det opprinnelige Grothir, og at husmannsplassen Holmstadjordet var det opprinnelige Holmrstadir, begge underbruk under kriger- eller høvdingegården Grotholmr, som jeg tror kan ha hatt ansvaret både for å tenne Grythenholmsvarden, samt for bygdeborgen Borgen.

Har jeg rett, kan mjøl ha blitt malt på kværna i Grythengen som en del av forsyningssikkerheten til bygdeborgen Borgen, men alt dette er selvsagt fremdeles nokså luftige teorier.

Av andre prosjekter jeg arbeider med er at jeg fotograferer steinrøysene etter Olterudelva, som jeg håper å kunne samle i foto-boka:

"Steinrøysene etter Strevets elv"

Dette er da altså groth-stein, og Strevets elv mener jeg å kunne utlede fra Olterudelva, da min teori er at olte er avledet av elte, som i nynorsk betydning også betyr strev. Slik at min mening er at Olterud betyr en nyrydningsgard med mye strev.

Ellers håper jeg også med tiden å få til ei bok om tipp-tipp-oldefar fra Overnengen, som ble døpt Even Michelsen Karsrud og nok var sønn av smeden på Karsrud ved Raufoss, men som endte sine dager som Ovren Mikkelson i Cambridge, Wisconsin. Hans livsreise er meget fascinerende!

Videre har jeg håp om å få til en minnesti etter Olterudelva i anledning 150-års jubileet, her er det to store utfordringer, gjørmemyra etter det nye V/A-anlegget nedenfor telthuset, samt alt nedfallet av trær ved det gamle elveleiet.

Så de som ønsker å hjelpe til med dette eller annet, er hjertelig velkomne!