TV'er er som diskolys om natten

Ikke verdens sanne lys, samme hva Tina Bru hevder!

"Det gjenlød i mitt Indre: Du skal bekjende mitt Navn for Menneskene, formane dem at omvende sig og søke mig, meden jeg findes, kalde på mig, naar jeg er nær og røre deres Hierter, så kunde de omvende seg fra Mørket til Lyse (Hauge 1910: 142–143)."

På tide å omvende seg fra lyset til mørket, slik at vi igjen kan få øye på verdens sanne lys, Kristus.

Det er vanskelig å se noe håp for Grythengen, så man får satse på styrken, sammen med et bitte lite håp:-)

Tapet av nattemørkets mystikk

Bestill fadografiet her.

https://www.facebook.com/groups/1721073365047465/posts/1726153074539494

https://www.facebook.com/groups/1721073365047465/posts/1767719713716163

https://www.facebook.com/lolita.ostermark/videos/1454555381810612/?idorvanity=535818756801008

"Dette er naturligvis mental terror! Selv har jeg en storskjerm nedover Stysjin og innover Stabburstunet, har omsider fått til et mørkevern for Stabburstunet, som ble svinstygt, men bedre enn å bli gal av lysterror. Planter nå til alle jordene med skog, med håp om at det kan vokse til med tiden. Ser allikevel ikke poenget med at det skal være viktigere at folk bor vilkårlig rundt omkring i kulturlandskapet for å se Netflix, fylle garasjene med skrot og kjøre rundt med støyende gressklippet-tanks på meningsløse, sterile plener, enn at man skal kunne dyrke mat. Men slik har det blitt, folk forstår ikke lenger betydningen av jordbruk, kulturlandskap, levende kulturhistorie, samt ikke minst nattemørkets mystikk!" - LeveVeg

Min nyfødte datter er passiv røyker

Med sjokk og vantro konstaterer jeg at kommuneansatte har større rettssikkerhet i forhold til passiv røyking enn et spedbarn. Dette på tross av at nyfødte er mange ganger mer sårbare for tobakksrøyk. Med glede kom vi hjem med verdens skjønneste datter, og de to første månedene var en sann fryd, inntil den djevelske tobakksrøyken begynte å snike seg fram gjennom sprekker og hull, lik en slange i paradis.

Herbs illustrasjon til mitt leserbrev i Oppland Arbeiderblad.

Ja, vi har fått storrøykere i blokka. Og gammel og dårlig som den er, er det ingenting som er tett eller som det skal være. Ut av kjøkkenbenken oser det tobakk. Jeg har klint sikringsskapet fullt av silikon og er i ferd med å rive ned alle lister for å tette med akrylfugemasse. Men om det hjelper er heller tvilsomt, da tobakksrøyk ser ut til å ha lignende egenskaper som åndene i Åndenes Hus, og kan gå tvers gjennom vegger og gulv.

Men skulle vi mot formodning få det tett, og byggevareforretningen har sikret årsoverskuddet på akryltettemasse, observerte jeg i dag at de tok røyken lenende ut over den franske balkongen med vårsola i fleisen. Tobakksrøyken ble så fraktet med vårbrisen rett inn til lekegrinda til vår lekende datter, hvor hun fikk leke seg med døden. Selv nattestid våkner vi av tobakkseimen og må opp å lufte, men det må de også, og hva de lufter ut lufter ut lufter vi inn.

En kommuneansatt må forlate kommunens eiendom for å ta seg en blås, for ikke å belaste de ansattes helse. Men i ei boligblokk i Gjøvik kan man røyke ned et lite nyfødt spedbarn uten at det får konsekvenser. Min lille datter er en passiv røyker. Hun har ingen rettssikkerhet. Er et lite barn ingenting verdt her i ”verdens beste land”?

Neppe en ideell start på livet!

Innlegget var på trykk som leserbrev i Oppland Arbeiderblad lørdag 2. april 2011.

Relatert:

• Én time i røykfylt bil merkes på kroppen
• Forventar ein global kols- og astmaepidemi

Dyssekilde økolandsbys historie

Visit the website of our trip to Dyssekilde Ecovillage here.

This article is about the ecovillage Dyssekilde North of Copenhagen in Denmark. Dyssekilde is Denmark's largest and most successful ecovillage. The text is translated from Danish to Norwegian.

Read this article at the homepage of our trip here.

Read too:

- Images from Dyssekilde Ecovillage in Denmark

- Dyssekilde økolandsby - en kilde til inspirasjon

Før jeg avslutter med en fotosesjon er det på plass med en nøktern historie- og faktadel. Teksten er hentet fra økolandsbyens informasjonstavle og er oversatt av undertegnede.

Informasjonstavla.

Idéen

Det hele startet med en idé. Inspirert av den danske filosofen Martinus, møttes i 1982 fem menn for å realisere idéen om den vegetariske og spirituelle lille landsby. I løpet av de neste sju årene fikk de aktivert flere hundre deltakere i planleggingen, og i 1990 startet prosjektet på en mark i Torup.

Planleggingen

Boliggruppene ble raskt en organisatorisk enhet, som holdt møter og utviklet planer for hver deres del av prosjektet. Samtidig var det en sentral gruppe, som stod for den overordnede del av planleggingen. Det var debatter om dyrehold og vegetarisme, om selvforsyning og erhverv, om felleshus og verksteder og om fellesspising og økologi. En enkelt person ble fondsansatt til å koordinere, markedsføre og implementere prosjektet. Det ble dessuten bevilget støtte til eksterne rådgivere, som straks begynte å utvikle modeller for energiforsyning, spillvanns- og avfallshåndtering, bebyggelsesplaner og erhvervsutvikling.

Dyssekilde har egen vindmølle og pilerenseanlegg for avløpsvann. 3/4-deler av vannbehovet dekkes dessuten av regnvann fra takene, som føres ned i store tanker under jorden og pumpes inn i huset. Halsnæs er av de mest vindutsatte plassene i Danmark, men allikevel var ingen store vindmølleparker å se, kun noen møller her og der i kulturlandskapet.

Starten

31/12-1988 kjøpte foreningen Dyssekildegård med 7 ha landsone og 7 ha utlagt til bysone. Fra å være et språklig og grafisk prosjekt med visjoner, ideer, tegninger og debatter, forvandledes det nå til et praktisk og sosialt nybygger-eksperiment, hvor det gjaldt å oppføre Den Lille Økologiske by på marken. De første flyttet inn på gården i 1989 og i løpet av 1990 flyttet flere inn i skurvogner eller telt på marken. Av de tusener som hadde vist interesse for prosjektet og av de 80 personer, som hadde skutt inn 25.000 kr. for å være med - var der i alt 21 personer, som i 1990 kjøpte en sokkelutstykning med rett til å bygge et hus.

Nå gjaldt det først og fremst om å få godkjent lokalplanen og om å få etablert et godt forhold og et godt samarbeid med de kommende medborgere i Torup. Vi arrangerte åpent-hus møter, avholdt lørdagscafé med kaffe og hjemmebakst og innførte det årlige julemarkedet på gården. Lokalplanen ble utarbeidet og godkjent, og senere ble den kåret som Nordeuropas beste lokalplan i 1992.

Byggeriet

Så begynte vi å bygge. Ikke tale – bare bygge. Langsomt men sikkert dukket de første økohusene opp av jorden og mellom dem ble der anlagt veier og stier, etablert renseanlegg, kloakkrør og drenering.

Dette eventyraktige halmhuset er toppet med et tradisjonelt dansk sivtak. Landsbyen har egen taktekker med sivtak som spesialitet.

Der ble bygget uthus og dyrehus, dyrket korn og grønnsaker, anlagt nyttehager og koordinert fellesdyrkning. Der ble plantet trær og busker og gravd ut sjø og vannhull.

Landsbyens lille sjø.

Der ble etablert barnehage og der ble oppført vindmølle.

Leilighetsbygget Højager er for de eldre landsbybeboerne, som synes det blir for mye med hus og hage, eller simpelthen ønsker å overlate sine hus til barnefamilier for å fremme et ungt og vitalt miljø.

Højager, vårt utleiebygg, ble oppført av egne håndverkere og Under Solen AS oppstod som et sosialøkologisk aksjeselskap med 150 aksjonærer. Det er Under Solen som har oppført bygget (bak deg) med café, butikk, bakeri, kontor og klinikk. Felleshuset ble oppført i 2007 etter en 1-årig planleggingsfase. Huset kom til å inneholde spise- og festsal, kjøkken, legerom, kontor, møterom, gjesteværelser samt vaskeri med regnvann.

Vi tilbragte mye tid i den hyggelige caféen, hvor det var fritt internett. Fra tid til annen dukket det opp grupper fra hele verden, som ønsket å lære mer om dette sosialøkologiske miraklet utenfor København, bl.a. en busslast med indere.

Maten var god og forholdsvis billig til å være økologisk. Selv foretrakk jeg mørbradgryde med Herslev bryghus økologisk porter til, en frisk mørkøl full av antioksidanter. Selv om mye har blitt dyrt i Danmark for en stakkars nordmann, er fremdeles den billige ølen en trøst når det svir i lommeboka.

Felleshuset benyttes i vinterhalvåret mye til brettspillsaftener, og ellers til bursdager, bryllup, kulturkvelder, kurs med mer. Her er også kontor med skriver, kopimaskin og annet man kan spare mye penger på i fellesskap.

Strukturen

Er bredt demokratisk med et praktisk islett av funksjonell anarkisme. Medlemsmøtet er øverste instans og dermed landsbyens hjerne, mens arbeidsgruppene mere handler på egenhånd, som om de er landsbyens nødvendige organer.

De japanske gruppene som besøker landsbyen kan ikke fatte og begripe at her ikke finnes noen øverste sjef, og at det ikke ligger en sentral instans bak. Men jeg tror de kan ha rett, for karen ovenfor ser ut til å være sjefen i Dyssekilde økolandsby.

Bestyrelsen er internt koordinerende og juridisk praktisk i forhold til omverdenen. Sammen med økonomigruppen, landbruksgruppen, festgruppen, grunneiergruppen og kontorgruppen har den vært her like fra starten.

Andre senere grupper har påtatt seg ansvaret for: veier, dyrehold, frukttrær, nyttehager, utleieeiendom, felleshus- og hage, vaskerom, barnerom, jordvarme, vindmølle, lykter, urtehagen, sjøen, ordstyring og referat ved medlemsmøter, hjemmeside, nyhetsbrev, integrasjon av nye medlemmer, fellesdyrkning, skog- og lehekker, Himmelstorm, Genbrugsen, pilerenseanlegget, avfalssorteringsskuret og mange flere med tiden.

Himmelstorm-festivalen som arrangeres hver sommer har blitt svært populær, så det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen.

På festivalområdet finnes også økolandsbyens jordvarmeanlegg, som er basert på solvarme magasinert i bakken. Ca. 70 cm nede i jorden under de soleksponerte gresslettene ligger slynger som det pumpes vann gjennom, hvoretter hver husgruppe har felles varmepumpe som trekker ut varmen fra slyngene og fordeler disse til hvert enkelt hus.

I tillegg er gresslettene i festivalområdet beitemark for dyr.

I tillegg til rensningen av avløpsvannet tilbyr pilerenseanlegget et jevnt tilsig av hurtigvoksende energiskog.

Bygningene

Husene i økolandsbyen er oppført så økologisk som mulig. Dvs. materialene er så langt mulig organiske/mineralske som leire, stein, lin, halm, strå, papir, muslingskall, tre, ubrent leirstein eller gjenbruksmaterialer som dører, vinduer, murstein, tegl og konstruksjonstre.

Rekkehusene i husrekka Bifrost, hvor det er benyttet mange forskjellige typer av økologiske materialer.

Dessuten har vi prøvd å minimere energiforbruket, dels ved å selv produsere energi i form av passiv solvarme (veksthus og energiruter), solfangere, solceller, masseovner og konveksjonsovner, vindmølle, jordvarme og regnvannsoppsamling.

Vi har gjennom tiden eksperimentert med former, materialer og innredning, og hvis du har lyst til å se husene i virkeligheten er du velkommen til å gå en tur i landsbyen. På veiene.

Teglsteinshus med innvendige vegger av fuktbuffrende, ubrent leirstein.

Hva som er under pussen vet jeg ikke, hjørnene ser ut til å være for skarpe til at det kan være et halmhus. Men vidunderlig vakkert er det uansett!

Sosialøkologi

Fra starten har det vært meningen å minimere vårt forbruk. Derfor er vi felles om en del ting. En slags andelsøkologi. Alle hus er f.eks. sokkelutstykninger slik at jorden mellom husene eies i fellesskap og administreres av hver boligsirkel. Felleshuset er gratis for våre medlemmer og benyttes såvel til fellessmåltider og møter som til private fester og høytider. Vaskeriet, som vasker på regnvann og solceller er felles og nesten gratis å bruke.

Vi har 4 - 5 bilklubber, som hver har hånd om en eller flere biler. Dessuten er der grupper omkring fellesdyrkning, dyrehold og landsbyens felles redskaper, som traktor, gressklippere, freser, kopimaskiner m.m. Endelig har vi felles avfallssortering, pilerenseanlegg, rekreasjonsområder og en gjenbruks, hvor man kan avlevere og hente brukt tøy.

Har du et plagg som ikke passer eller faller i smak kan du ta det med til Gjenbruksen, og kanskje finner du her et annet du blir fornøyd med.

Menneskene

Det var et enormt engasjement de første årene, men også utrolig mange ting og tanker, som skulle behandles og realiseres. Møtene var det stedet hvor alt ble endelig besluttet. Det var her de forskjellige synspunkter og holdninger kom til orde. Det var også her det ble klart, at et idégrunnlag kan forstås og tolkes på mange forskjellige måter.

Dette gav innimellom konfliktfylte og følelsesmessige møter. Heldigvis opptok og bandt byggeriet oss sammen i en sådan grad, at alt endte lykkelig. De første sju år på marken (og på gården) var både en hard og en spennende tid for deltagerne.

Turister og andre hørte om oss og kom forbi for å se på eksperimentet. Vi begynte å organisere rundvisninger. De kom fra hele verden. Der var barnehager og ingeniørfirmaer, foreninger og kommuner, gressrøtter og profesjonelle. De kom fra TV, radio og magasiner for å videreformidle våre erfaringer. Og spennende var det da også å se alle de eksperimentelle og økologiske byggerier - og så selvfølgelig de morsomme økologer, som gjorde tingene annerledes.

Erfaringene

Vi hadde funnet ut av, at alle tenker forskjellig, at ting kan gjøres på mange måter. Nå vet vi, at de, som utfører oppgavene, selv skal bestemme, og at medlemsmøtet er klokere enn hvem som helst i landsbyen. I denne perioden - og til nå - er det oppstått et uttall av grupper, som forvalter hvert deres område innenfor økosamfunnets utvikling. Gruppene har etterhånden oppnådd en høy grad av kompetanse til å realisere og forvalte deres arbeidsområder. En gruppe kan godt bestå av en enkelt person.

Selvforvaltningen har funnet en grammatikk, som virker - et språk som alle etterhånden forstår og aksepterer. Beslutningene treffes ved simpelt flertall, og er der uenighet, - ja så stiller folk seg som oftest tilfredse med beslutningen, selv om de har en annen mening. Fremfor alt har vi måttet treffe riktig mange beslutninger for å kunne utvikle landsbyen.

Mange beslutninger er fattet i årenes løp.

Dagliglivet

I dag - altså denne teksts dag - er vi 120 voksne og 65 barn. Den yngste er 0 og den eldste er 97. Noen har bodd her siden starten, andre har nettopp flyttet inn. I de siste sju år har økosamfunnet vært det sted i Danmark, hvor der er født flest barn. Fruktbarheten trives i de økologiske omgivelser. I dag bor her håndverkere og akademikere, faglærte og selvlærte, pensjonister og unge, og alle er vi under utdannelse. Alle er vi en del av den samme landsby og alle har vi mulighet til å delta i landsbyens tilbud. For barna er der barnehage, dagpleie, skole, lekeplass og lekerom. For de unge er der ungdomsrom (i perioder), lokale arbeidsmuligheter, fester og musikk. De voksne kan få barselspotte, kroppsterapier, foredrag og kurs, mens de eldre kan gå stavgang, møtes i 70+, gå til litteraturaftener, filmaftener, og som alle andre delta i den årlige Himmelstorm-festivalen eller i noen av landsbyens arbeids- og interessegrupper.

Fra lekeplassen.

Det økologiske vesen

Man kan forstå den Økologiske Landsby på mange måter. En av dem er på en gang gammeldags og fremmadrettet: Her er landsbyen et levende og intelligent vesen, som etter beste evne vokser opp og utfolder seg i tanke og handling. Det er et vesen på samme måte som brannvesenet, hospitalvesenet, fengselsvesenet, skolevesenet og alle de mange andre vesener, som har hjulpet oss i kampen mot uvesener, der ankom i form av ild, sykdom, tyveri og uvitenhet.

Et annet er de virksomheter, foreninger, institusjoner, land m.m., som styrer nesten alt hva der foregår i vår avdeling av kloden. Det er alltid organisasjoner som bestemmer - ikke enkeltpersoner, selv om de godt kan komme med forslag til de organisasjoner de er medlem av.

Den Økologiske Landsby representerer således et høyere bevissthetsnivå og det er nettopp derfor medlemsmøtet er klokere enn den enkelte beboer. Sett i dette perspektivet er landsbyen spennende (å bo i) så lenge den utvikler seg.

Vårblomstring i Dyssekilde.

Arbeidsplasser og aktiviteter

Skapelsen av lokale arbeidsplasser var en viktig del av vårt idégrunnlag. Institusjonene er gjennom tiden oppstått i en kombinasjon av behov, engasjement og interesse. Ildsjeler har hatt optimale muligheter i denne smeltedigel av ideer og aktiviteter.

Et lite utvalg fra landsbyens økologiske dagligvare. Foruten danske var her mange tyske økologiske produkter.

Litt utenfor landsbykjernen ligger landsbyens industriområde. I containerne til venstre oppbevarer taktekkeren takrørene sine, mens det røde bygget bakenfor er snekkerverksted.

På industriområdet finner man også dette drivhuset, hvor man bedriver dyrkning av økologisk salat for salg.

Dyssekilde på Wikipedia

Hvorfor er ikke Dyssekilde på Wikipedia? Det er her verden søker etter informasjon, og at DK ikke profilerer seg her er både underlig og frustrerende. Skjerpings! Få ut kunnskapen om Dyssekilde økolandsby både på dansk og engelsk i verdens største kunnskapsdatabase. Alle mine bilder ligger allerede til fri bruk for prosjektet hos Wikimedia.

Posttraumatisk stress: Minner tar helt over

Mennesker er ikke snille i store samfunn, og har man først definert noen som et utgruppe-monster kan man tillate seg å gjøre hva som helst mot dem, subtilt og åpenbart. Ofte er det høysensitive mennesker som blir utpekt som utgruppe-monstre og hakkekyllinger, nettopp fordi de har en spesiell evne til å oppfatte avvik i omgivelsene, som de gjerne vil lege. Derfor er de høysensitive dobbelt utsatt for posttraumatisk stress!

Fra vitenskapsmagasinet Forskning:

Spontane minner kan forsterke et negativt (eller positivt) selvbilde. De kan også sette folk helt ut av spill.

Hvis noen har vært utsatt for noe traumatisk – en trafikkulykke, et overfall, krig eller lignende – kan den hendelsen bli fremkalt igjen og igjen av alle mulige ledetråder. Det kan være en bil som bremser eller en dør som smekkes igjen, selv lenge etter hendelsen har funnet sted.

Det kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en diagnose der traumatiske hendelser hos pasienten hele tiden vender tilbake som flashbacks, slik at vedkommende får angst og blir handlingslammet.

– Den traumatiske begivenheten tar altfor mye plass i bevisstheten. Den er som en gjøkunge som skyver andre minner ut i periferien. Den dukker opp opp ofte, farger humøret og kan bli sentralt for selvforståelsen og de forestillingene personen har om fremtiden, sier Berntsen.

Hun og en amerikansk kollega har utviklet en skala for hvor sentral en traumatisk begivenhet er for livshistorie, identitet, selvoppfattelse og relasjoner til andre.

– Skalaen viser en sammenheng mellom graden av PTSD-symptomer og hvor sentralt minnet om den traumatiske begivenheten er for personenes identitet og livshistorie, sier Berntsen.

For personer med mange og alvorlige symptomer på PTSD er minnet gjerne svært viktig for livshistorie og selvoppfattelse, ifølge henne.

Mye forskning fra CON AMORE viser at en traumatisk begivenhet huskes svært godt, og at den hos personer med PTSD kan komme til å ta like mye plass – eller kanskje mer – enn andre viktige og skjellsettende begivenheter i livet, som et bryllup, en fødsel eller en eksamen.

– Hos personer med PTSD blir traumatiske begivenheter husket på samme måte som sentrale begivenheter som binder livshistorien sammen og former selvbildet. Det kan være et stort problem fordi en traumatisk hendelse er en avvikende og sterkt negativ opplevelse, sier Berntsen.

– Før trodde man at traumatiske hendelser lagres på en annen måte enn andre begivenheter. Man trodde de ble fortrengt, og at de bare dukket opp som flashbacks personen ikke hadde kontroll over.

Ønsker du mer indre ro?

Original artikkel her.

Foto: Bhernandez from miami

Støy er lyd som forstyrrer kropp og psyke

Om lyd oppleves som støy handler ikke bare om hvor høy lyden er rent målbart, det handler i stor grad også om den subjektive opplevelsen:

Fysisk:

I hvor stor grad påvirkes stoffskifte, hjerterytme og pusten? Kroppens respons på lyder er forskjellig fra person til person, og sensitive mennesker har en lettere påvirket stressrespons. Derfor plages generelt de mer av støy enn de fleste andre.

Hva kan du gjøre?

Hvis du spenner i kroppen når det er bråk omkring deg kan du legge merke til hvor i kroppen spenningen setter seg. Bevisst kan du slappe av i skuldre, armene eller magen, så du heller opplever en fysisk frihet og letthet i området.

Hvis pusten din blir overfladisk kan du bevist puste dypere. Prøv spesielt å gjøre ut-pusten langsommere. Det fordyper avspenningen og gjør kroppen din mer motstandsdyktig overfor støyen.

Hvis hjerterytmen blir urolig kan du lære deg til å trene hjerterytmen, og derigjennom på en svært dyp, rask og effektiv måte gi kroppen din mer krefter til å klare støyen uten for store men. Det fins egne kurs om dette – Indre ro med hjertekoherens.

Psykisk:

Den psykiske reaksjonen på støy følger i en viss grad kroppens reaksjoner. Hvis kroppen klarer støyen med mindre stress, gir det et større overskudd. Men det er også andre «knapper» du kan trykke på:

Hva kan du gjøre?

 

1. Hvor meningsfull er støyen?
Hvis du opplever at familien din ser et meningsfullt program på TV kan du lettere være mer tolerant enn om du opplever programmet som meningsløst. Hvis kollegaene dine snakker om et viktig prosjekt, kan du lettere være overbærende enn om de småsnakker over hodet ditt i det åpne kontorlandskapet Hvis du kan finne en mening med støyen kan du bedre håndtere den: fokuser på hva den bidrar med av positive opplevelser for andre mennesker.

2. Hvor stor mestring opplever du?
Hvis du føler deg maktesløs kan det forverre dine reaksjoner på støyen. Hvis du tenker: det er SÅ irriterende, forferdelig, belastende osv at jeg ikke holder det ut, kan de negative tankene føre deg lengre ned i en ond spiral av negative følelser.

Hvis du tenker: Det er plagsomt, men jeg takler det. Jeg venner meg til det, og slapper av senere. Eller: Jeg sørger for å kjøpe noe utstyr så jeg ikke blir så plaget neste gang. Så vil de tankene hjelpe deg til å heve deg over støyen og finne ro og styrke.

3. Få innflytelse på støyen
Du vil erfare at støyregulering som du selv har vært med på å få innflytelse over er lettere å holde ut: snakk derfor åpent og respektfullt om adferdsregler og støy hjemme og på arbeidsplassen.

Verdsett og anerkjenn andres behov for et høyere lydnivå på en respektfull måte Gi samtidig åpent uttrykk for hvor positivt det bidrar til ditt nærvær og din prestasjonsevne når du inn imellom får lommer av ro og stillhet i hverdagen.

Eksempler på hvordan du kan unngå unødvendig støy:

1. Møt en venn i parken og gå en tur sammen i stedet for å gå på café.
2. Velg stillekupeen på toget der det fins.
3. Snakk med eksperter i et høresenter om profesjonelt utstyr som demper støy, men stadig gjør det mulig for deg å høre hva andre sier. Det er også mye å finne på nettet.
4. Avtal med den/de du bor sammen med at visse områder av hjemmet er stille-rom eller bestemte tidspunkter på dagen er stille-tid.
5. Bruk ørepropper når du sover eller er på reiser.

En kvinne som deltok på kurset i Indre ro med hjertekoherens fortalte:

Når jeg handler inn, er ute i trafikken eller venter et sted hvor tv’en står på høy styrke i bakgrunnen, for eksempel på sykehuset når jeg rutinemessig skal ta blodprøver – var jeg før helt desperat. Nå kan jeg raskt stille inn på en annen og roligere kanal inne i meg selv. Jeg gjør øvelsene og merker straks at jeg bedre kan håndtere støyen. Det er stadig irriterende, men jeg er kanskje halvt så plaget som det jeg brukte å bli. Det er en STOR lettelse at det er noe jeg kan gjøre selv. Jeg har mer energi og bedre humør.

Meg som HS-person

Publisert hos Foreningen for høysensitive august 2015.

Alder: 47 år

Yrke/tittel: Fra tolv til 42 år jobbet jeg som femte generasjon på gulvet i familiebedriften, hvor jeg måtte gi meg grunnet en gryende industriastma forårsaket av trestøv. Siden har jeg arbeidet som deltids transportør, frilandsfotograf og blogger. Aller best trives jeg med å skrive for Kulturverk, et nettsted med store ambisjoner.

Bakgrunn: Barndommen tilbrakte jeg stort sett i Olteruddalen, en av mange smådaler ned fra Totenåsen. Oftest alene, men også sammen med andre barn i grenda, hvor vi lekte Robin Hood. Her satt jeg på post som indianer, bygde hemmelige stier og hytter i dalsida, studerte fuglelivet med mer. I likhet med økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng, som flyttet til Øvre Skreien hvor jeg vokste opp som tolvåring, regner jeg meg først og fremst som et elvemenneske.

Omtrent samtidig som jeg gikk inn i stemmeskiftet, som den første i klassa, gikk jeg også inn i en slags dvale. Ungdomstida husker jeg ikke stort av, og jeg falt også ut av skolesystemet etter hvert. Oppe i tredveåra fikk jeg mannet meg opp til å ta tilbake noe av det tapte, og fullførte en toårig utdanning som tretekniker ved Gjøvik fagskole.

Med minimalt sosialt nettverk måtte jeg til det fjerne Østen for å finne kone. Er i dag lykkelig gift, med to flotte døtre på null og fire år.

Hvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet: Egentlig har jeg regnet meg som sensitiv så lenge jeg kan huske. Som barn reagerte jeg med sorg da de la ottadekke (en slags billig asfalt) på grusvegen i grenda vår. Etter hvert har jeg kommet til å regne meg som høysensitiv, og har sikkert snappet opp begrepet et sted uten at jeg husker når og hvor. Men at det finnes en forening for høysensitive fant jeg ut onsdag 29. juli 2015 på Gjøvik bibliotek, da kona stoppet opp ved informasjonstavla og et lite oppslag med informasjon om Foreningen for høysensitive lyste mot meg. Jeg hadde aldri forestilt meg at det fantes en forening for oss høysensitive, og meldte meg inn samme dag. Å ha en forening av likesinnede i ryggen kjennes som en stor styrke!

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg: Selv om jeg i voksen alder har følt på en slags stolthet over å være høysensitiv, er det meget motiverende å være del av et utvidet nettverk. De kan ikke overse oss når vi utgjør hele 20 prosent av befolkningen, i alle fall ikke hvis vi organiserer oss. Selv er jeg en stor fan av arkitektur-filosofen Christopher Alexander, som vektlegger følelsenes betydning for å skape gode bomiljøer og arkitektur. Han forsøker riktignok å underbygge disse følelsene vitenskapelig, men jeg er overbevist om at høysensitive mennesker har de beste forutsetninger for å utforme omgivelser hvor alle kan trives. Her er det ikke nok med kunnskap alene, man bør også være utstyrt med en særlig varhet. Derfor ser jeg på dette karaktertrekket som en gave for verden.

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv: Først og fremst naturopplevelsene, som hos meg har vært veldig sterke. I min oppvekst kjente jeg meg helt og fullt ett med min barndoms dal, og jeg kunne sitte stille i timevis og bare ta inn alle inntrykkene. Etter at jeg ble kjent med Christopher Alexander har jeg overført denne intense opplevelsen til gode arkitektoniske miljøer. Som da familien var i Praha våren 2014. Å stå opp tidlig om morgenen og rusle rundt i de trange gatene i gamlebyen, å gå nærmest alene over Karlsbroen i morgenlyset med Prahaborgen ruvende over det hele, dette er opplevelser som nesten tar pusten fra meg.

Hvilke utfordringer har det gitt deg: Sorgen over at Norge er i ferd med å gå tapt til hva Sigmund Setreng kaller AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system). Hele tiden befinner jeg meg i kamp mot AKIS. Personlig mener jeg at AKIS må erstattes med hva jeg kaller for "lommedemokratiet", en ide utviklet av atferdsøkologen Terje Bongard. Jeg går så intenst inn i denne kampen at det noen ganger er i ferd med å ta knekken både på meg og kona. Egentlig synes jeg aller mest synd på kona, som har fått en mann som lever seg så inn i ting.

Videre er det selvsagt slitsomt å leve i en verden som stadig blir styggere og fullere av lys- og støyforurensning. Og alle de menneskene som mener at dette er den naturligste ting av verden, og et uttrykk for at vi lever i et "sivilisert samfunn". Hvor floskelen lyder: "Såpass må du tåle!"

Beklager. Jeg gjør ikke det. Og dette ønsker jeg respekt for!

Relatert:

• Inntrykksømhet
• Märtha Louise står fram som høysensitiv!
• Blir du sint av smatting, kremting og tunge pust?

Misofoni og fonofobi

Misofoni og fonofobi kan sies å være ulike grader av lydintoleranse.

Misofoni er ubehag i forhold til bestemte lyder, uavhengig av lydstyrke. Hørselsbanene kan fungere normalt, men det er en unormalt sterk følelsesmessig reaksjon og det autonome nervesystemet som styrer kroppsfunksjoner som puls, åndredrett og svette.

Fonofobi er angst for eller aversjon mot bestemte lyder. Dette kan for eksempel dreie seg om kjøkkenlyder (kasseroller, smell ved lukking av skap, innsetting i eller uttak av oppvaskmaskin) eller miljømessige lyder som høy tale og biltrafikk.

(Kilde: Sansetap.no)