Friday, 7 April 2017

Adjø til Arkitekturopprøret i Norge

Administrator av det norske Arkitekturopprøret, i midten bak, satte det onde øyet i meg.
Hei!

Godt å høre fra deg! Selv forlot jeg det norske Arkitekturopprøret i forgårs, da jeg ble fotfulgt av administrator. Kunne jo nesten ikke skrive en setning uten at det ble påpekt at det var på siden av trådemne, altfor metafysisk, eller at jeg måtte bruke mine egne ord heller enn å skyve andre foran meg. Vel, det er ikke første gang jeg blir fotfulgt av en bergenser, som administrator er, tror bergensere ser på totninger som anti-bergensere og det laveste av menneskelig eksistens.

Arkitekturopprøret ser videre ut til å bli overtatt av selvhøytidelige superintellektuelle som ser med irritasjon på anti-akademikere fra de lavere utdannede klasser, som truer deres posisjon. Antar de ender opp på samme vis som Norsk Ornitologisk Forening i Oppland, hvor det ble en hard kjerne med stuene fulle av fuglelitteratur, som så på oss midlere opplyste som irriterende påheng.

Uansett, maktkampen for status og posisjon i den harde kjerne av Arkitekturopprøret er i gang, og i den sammenheng har jeg blitt definert ut som kvakksalver og anti-intellektuell uten mastergrad og høytidelige meritter å vise til.

Derfor har jeg valgt å leve videre som ensom ulv, mer enn noen gang før!
Selv om jeg har forlatt det norske Arkitekturopprøret, vil jeg fortsette som arkitekturopprører på egenhånd. På samme vis som jeg har fortsatt som hobby-ornitolog uten å være medlem av Norsk Ornitologisk Forening. Jeg er uansett en fyr som vanligvis ikke innlemmes i det gode selskap, og har etter hvert faktisk begynt å trives godt med dette.

Min gamle venn Achsel Ford kom med følgende glitrende tilsvar:
«Uansett, maktkampen for status og posisjon i den harde kjerne av Arkitekturopprøret er i gang, og i den sammenheng har jeg blitt definert ut som kvakksalver og anti-intellektuell uten mastergrad og høytidelige meritter å vise til.»

Sånn er’e. Nå kjenner ikke jeg arkitekturopprørsbevegelsen særlig godt, men sånn er’e nesten helt sikkert, det kan vi slå fast uten å behøve å sjekke nærmere. For det er sånn støtt, og det er blant de tingene jeg er møkklei. Og det er et dårlig tegn for misantropi-indeksen min å være møkklei det, for det er pinadø Homo sapiens’ adelsmerke, dette slarve- og hierarki-maset som ser ut til å være viktigere enn det meste. Kakle kakle. Elephant Talk. Evolusjonsbiologene og humanetologene har vel forsåvidt snart landet på et konsensus om at språket vårt og hjernen vår først og fremst ble så store og komplekse affærer for nettopp enda bedre å kunne bedrive sosialt drittpreik og alt der tilhørende, merkelig nok inkludert sikring av eget avkom (sikre fremtiden mer av samme ulla, altså) … Så, med hederlige unntak for en håndfull kameler som fremdeles kommer gjennom nåleøyet er jeg tydeligvis m.a.o. møkklei folk per se.

https://afordweb.files.wordpress.com/2017/02/dictatorship-of-the-commentariat1.jpg

Men du vet … Sisyfos må rulle sin stein inntil vi får jaga gravitasjonen fra byen, og sånn går nu dagan. Vi gir oss ikke på tørre møkka så lenge det er puls å finne. Fremad marsj i alle retninger.

https://afordweb.files.wordpress.com/2017/02/freedom-calling.jpg
Jeg er en ensom ulv i fåreklær, og foretrekker frihet framfor kommentariatets diktatur!

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...