Det er ikke lenge siden jeg snakket med en maler som vasket penslene sine i vasken med god samvittighet, fordi ny akrylmaling er så miljøvennlig. Men akryl er fiberplast, på samme vis som klærne våre. For livet i havet var derfor den "miljøfiendtelige" oljemalinga å foretrekke.
Har noen undersøkt hvilken betydning avflassing av akrylmaling har for plastforurensningen? Kanskje bør vi gå tilbake til oljemaling?
Klær markedsføres ofte som ull selv om de har 30-40 prosent syntetfiber innblandet. Det står ull på hylla og ull på merkelappen, det er først når man leser den lille skrifta man ser hvor mye innblanding det er.
Ellers bør vi takke Nils Faarlund for den bevisstheten vi tross alt har om ull her i landet. I friluftslivsboka hans finner vi sterke argumenter om hvorfor ull ikke er tull!
Har noen undersøkt hvilken betydning avflassing av akrylmaling har for plastforurensningen? Kanskje bør vi gå tilbake til oljemaling?
Klær markedsføres ofte som ull selv om de har 30-40 prosent syntetfiber innblandet. Det står ull på hylla og ull på merkelappen, det er først når man leser den lille skrifta man ser hvor mye innblanding det er.
Ellers bør vi takke Nils Faarlund for den bevisstheten vi tross alt har om ull her i landet. I friluftslivsboka hans finner vi sterke argumenter om hvorfor ull ikke er tull!
- Ullfiberens umistelige kvaliteter
- Dropp ullvasken – lufting holder
Personlig kjenner jeg meg også ille berørt over all plasten som graves ned i grenda mi med nytt va-anlegg. Ikke nok med alle rørene, men også stabel etter stabel med XPS markisolasjon. Dette er langt ute på landsbygda, men da husene ligger så spredt går det med betydelige mengder plast per husstand. Riktignok legges denne plasten noen meter nede i bakken, men er det bra på sikt med disse store mengdene plast vi graver ned i matjorda vår?
 |
| -Wikimedia. |
Fin artikkel:
ReplyDeletehttps://www.nrk.no/ytring/et-sted-langt-borte-1.13381346
«I paradis er søppelet det eneste som vitner om menneskelig sivilisasjon.»
Det er vel dette paradiset som rådde etter grenda mi for 100 år siden jeg lengter tilbake til. Hvor lett levde vi ikke på jorden den gang hver gård hadde sin egen brønn? Uansett, denne nedgravingen av all denne plasten skyldes teknokratenes manglende kjærlighet til jorden. Var vannforsyningen vannallmenninger ville ikke allmenningene godtatt denne massive nedleggingen av plast i sin allmenning.
– Patterns of Commoning: Water Beyond the State:
https://blog.p2pfoundation.net/patterns-of-commoning-water-beyond-the-state/2017/02/07
Råvannet fra Mjøsas dyp er helt sikkert av beste kvalitet, men konsekvensene av å kunne drikke et glass vann er for store. Vannet vil derfor få en besk bismak. Kanskje er grunnvannet nå forurenset av industrijordbruket og de subeksurbane bunkerne? Grenda består jo nå snart kun av ett industrijordbruk og en mengde isolerte eneboliger, som ikke har noen relasjon hverken til hverandre eller til jorden. I grunnen var grenda mi ei stor allmenning.
Du verden hvor heldig min oldefar var som kunne nyte et glass krystallklart vann fra brønnen, velsignet av bekkeørretene som svømte rundt der i årtier. I sannhet livets vann!