Norge var en stolt småbrukernasjon

I 1801 hadde Skottland 1,6 millionar innbyggjarar, Noreg 0,9 millionar. I 1825 hadde Skottland 350.000 sysselsette i industrien, Noreg berre 17.000. I 1819 hadde vi 94.000 gardsbruk, færre enn Skottland. I 1951 hadde skottane 750.000 tilsette i industrien og Noreg 358.000. I 1959 hadde talet på norske gardsbruk kome opp i 345.000 medan landbruket var så godt som utrydda i Skottland. I dag er det langt fleire nordmenn enn skottar, og vi har også langt fleire industriarbeidsplassar. Kvifor gjekk det slik, har Ottar Brox skrive om i boka På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?

Elvebruket Grythengen var herr Fossemøllens øyensten, velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, Fossemøllen II. Ved vanskjøttelsen av grendene våre har nasjonen Norge blitt en vits. Vi har absolutt ingen respekt for våre småbrukerrøtter. Den norske landsbygda har blitt en subeksurban skamplett for verden. -Wikimedia.

Før jordskiftereformen av 1859 var Norge i stor grad et land bestående av klyngetun og landsbyer. Reformen var inspirert av de amerikanske settlerne, som hentet sin tenkning fra John Loche. Ironisk nok bygget Knut Hamsun sitt storverk Markens grøde på en idealisering av settlertankegangen, han som hatet yankeene så intenst. Hamsuns bok var med på å dyrke fram den sterke bureisningen som fant sted rundt krigen, samt idealiseringen av småbrukerlivet, som enda ligger dypt forankret i den norske folkesjela.

Etter krigen og fram til vår tid er det General Motors med Edvard Bernays som har hatt størst innflytelse på formingen av bygdenorge. Norge har nå blitt et suburbant ikke-land og vi har hverken tilbake rural eller urban kultur, kun en suburban ikke-kultur. I denne situasjonen er det sannelig ikke rart at kongen har begynt å tale innholdsløst svada, som overhode for en nasjon uten integritet og substans.

Vi har blitt et land uten forståelse for vår fortid som småbrukernasjon, noe man aller best kan observere ved behandlingen av et av nasjonens viktigste småbruk, elvebruket Grythengen i Øverskreien på Toten, som også var inngangsportalen til en av landets mest særegne grendekulturer. En nasjon som lar en av sine viktigste kultur- og identitetsbærere forfalle til en subeksurban vits, er ikke lenger verdig å kalles en nasjon.

Relatert

• Norges låver (bok)
• The Political Economy of Rural Development: Modernisation Without Centralisation? (bok)
• Små grønne flekker eller godt vern av matjord?