Valg av markisolasjon for vann- og avløpsanlegg

Det skal mye til at denne plasten ikke blir liggende nedgravd i biosfæren til evig tid. Ville vi vært like likegyltige til vår biosfære hvis disse plastplatene var blitt smeltet om til plastposer og hengt opp i trærne? Er det heldig på sikt at vi graver ned store mengder plast i matjorda vår?

-Wikimedia.

Før kontrakt ble undertegnet for kommunen om nytt V/A-anlegg, spurte jeg om hva slags plast det skulle benyttes i rørene. Dette var polyetylen (PE) i vannrør og PVC i avløpsrør. PE-plast er regnet for å være den reneste plasten, og PVC den mest bestandige, men miljømessig uheldigste. Hva jeg ikke tenkte på å spørre om var om det skulle benyttes isolasjon og evt. hva slags type.

Stor var derfor skuffelsen da jeg fant at det ble benyttet et 10 cm lag av styrofoam-plater over rørgata. For meg er jorda det graves i hellig , da det var her mine forfedre sleit for sitt magre utkomme, og ønsker derfor at den skal besudles i minst mulig grad. I tillegg mener jeg man skal forsøke å unngå å grave ned plast i biosfæren så langt råd er.

”Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode.” – Erling Rimehaug i Vårt Land

Mest sannsynlig blir denne plasten liggende i grunnen til evig tid, enten fordi vår industrielle sivilisasjon kollapser, fordi man ikke tar seg bryet med å grave den opp neste gang systemet reetableres, eller fordi man utvikler nye løsninger.

Første forslag var at de kunne bytte ut styrofoamen med trykksterke matter av steinull, noe som dessverre ikke kunne anbefales fullt ut.

I utgangpunktet er det ikke noe i veien for å benytte f.eks ROCKWOOL Markplate til dette, men det er to forhold som gjør at dette vanligvis ikke gjøres og at dette heller ikke er et område vi har noen beskrevet løsning for.

1. Lagt horisontalt i bakken vil steinull få et visst fuktinnhold som vil redusere isolasjonsevnen. Dette må da tas hensyn til ved dimensjoneringen og resulterer i at nødvendig isolasjonstykkelse blir større. Varmekonduktiviteten for Markplate er i tørr tilstand 0,037 W/m·K, men regneverdien når det er lagt horisontalt i bakken på drenert underlag er 0,055 W/m·K, det vil si at tykkelsen må økes med ca. 50 % i forhold til XPS. Også for XPS regnes det med enn litt høyere verdi lagt horisontalt i grunnen, men da er tilsvarende verdier typisk 0,036 og 0,039 W/m·K.

http://www.rockwool.no/produkter/u/2011.product/1685/byggisolasjon/markplate

2. Trykkegenskaper og mekanisk styrke påvirkes også negativt når platene får et innhold av fukt. I områder med biltrafikk over vil platene da kunne bli komprimert og i verste fall ødelegges.

Men jeg mente å erindre at Statens Vegvesen benyttet glasopor ved E6 gjennom Vestfold, og tenkte at dette også kunne benyttes til VA-anlegg. Gleden var stor da jeg hos Glasopors hjemmeside fant følgende:

Siden Glasopor har en romvekt på kun 180 kg/m³ er den særdeles lett å legge ut selv uten maskinelle hjelpemidler. For bruk i VA-grøfter gir Glasopor en enkel anleggsteknikk med de besparelser det medfører. Her kan ett produkt benyttes under, rundt og over avløpsrør samtidig som det gir en stabil og frostsikker installasjon.

Glasopor skumglass kan benyttes rundt fundamenter, i stikkrenner, som isolasjon i rørgater og over kulverter der du ønsker å frostsikre.

Løsfyll av skumglass har samme varmekonduktivitet som lettklinker, dvs. 0,11 W/m·K. Så isolasjonstykkelsen ville måtte økes til det tredoble av XPS. Prisen ville derfor trolig bli noe høyere, men neppe mye ifht. de totale kostnadene. Samtidig ville kommunens abonnenter kunne drikke sitt vann med god samvittighet, på samme vis som man kan puste med god samvittighet i et hus med organisk trefiberisolasjon i veggene.

Skumglass løsfyll. Foto: McZusatz (CC-BY-SA-3.0)

Selv om jeg nå hadde funnet et godt alternativ for XPS og konfrontert teknokratene med de etiske aspektene, var de ikke å rikke. Alt de hadde å si var at XPS er et teknisk godt produkt, og det er det selvsagt. Hva som teller her er det bygningsbiologiske verdifundamentet. Innen bygningsbiologien forsøker man å tenke helhetlig. Det virker derfor demotiverende å bygge et hus etter de bygningsbiologiske prinsippene, samtidig som den eksterne infrastrukturen ikke etterkommer det bygningsbiologiske verdigrunnlaget.

Av denne grunn har jeg gitt opp drømmen fra 2009 om en økolandsby på Skreia. Det er ingen tvil om at teknokratene på Toten aldri vil akseptere å bytte ut XPS med glasopor, og en økolandsby med grunnen full av plast orker jeg ikke leve i. Det samme kan man forsåvidt si om kommunen.

På alle måter har det vært en verdikollisjon mellom meg og kommunen. Personlig foretrekker jeg en retrovativ livsstil, og er i utgangspunktet derfor skeptisk til sentralisert teknologi. For det andre er mitt etiske fundament at man alltid skal søke de bygningsbiologisk beste materialene og teknologiene. I Tyskland ville jeg utvilsomt blitt møtt med en mye større forståelse. Mitt forslag er derfor at alle teknokrater som arbeider med bygningsrelaterte spørsmål bør gjennomgå en bygningsbiologisk sertifisering.

Selvsagt er det demotiverende å nå ha arbeidet for bygningsbiologien i ti år, for så å bli møtt med en slik mangel på forståelse. Men det finnes også lyspunkter, som Hunton Fibers nye satsning på norskprodusert trefiberisolasjon her i Gjøvik. Kanskje tar jeg en tur til Gjøvik kommune for å forklare dem at ønsker de å være gode representanter for Huntons nye satsning, som de har arbeidet hardt for å få hit til byen, må de lansere et helhetlig bygningsbiologisk konsept. Velger de dette vil da forhåpentligvis Østre Toten kommune følge Vestopplands storebror.

Relatert

• Patterns of Commoning: Water Beyond the State