Kapitalismens livstruende økonomi

Av Geir Ivar Jørgensen.

Enten vi vurderer de neoliberale økonomiske teorier, eller andre av kapitalismens foretrukne økonomiske teorier, så bygger de alle på umulige forutsetninger.

All kapitalistisk økonomi bygger på behovet for økonomisk vekst, og at økonomiens vekst kan balanseres ved økt forbruk. Økt forbruk forutsetter økt forbruk av energi. Derfor dreier mye av politikken og økonomien seg om energi. Det er nødvendig at energi får en helt annen rolle i økonomien, enn den privatkapitalistiske bedriftsøkonomiske rollen den har fått.

Vi kan ikke løse verdens økonomiske problemer ved økt forbruk. Tvert imot må forbruket ned, fordi verden tåler ikke mer av forurensning og forsøpling ved vårt høye forbruk.

Balansen i økonomien må skje på naturens premisser, styrt av naturens evne til å fornye de ressurser vi forbruker. Uten en økonomi i balanse med naturen går livet på jorden den sikre utryddelse i møte. Det finnes bare ett logisk sluttresultat, dersom vi ikke snart begynner å styre økonomien i henhold til naturens premisser.

Dette er ikke vanskelig å forstå. Derfor er det underlig at politikken i samtiden er styrt på privatkapitalismens bedriftsøkonomiske premisser, til tross for at naturen gir meget tydelige signaler om at verden er iferd med å drukne i forurensning og forsøpling.

I Norge er MDG det eneste partiet som tar disse logiske konsekvenser på alvor. Den politikk som er nødvendig er ikke populistisk. Privatkapitalismens egoisme og grådighet fnyser over tanken på å måtte redusere forbruket, men det er hva mange må innrette seg på, dersom levekår med god livskvalitet skal kunne sikres for alle mennesker.

Vi har mange mennesker i verden som forbruker langt mer enn hva menneskeheten kan leve med. Skulle alle mennesker forbruke like mye, behøver vi mange flere jordkloder. Men vi har bare denne ene. Det er med andre ord de mange som overforbruker, som er samtidens største utfordring.

Denne kapitalismens destruktive økonomiske modell må vi snarest mulig få lagt død.

Enhver oppegående kan skjønne hva som for tiden skjer i verden. Det er for lite ressurser tilgjengelig for det høye forbruket de rikeste land i verden har lagt seg på. Den globaliserte økonomiske overklassen har ikke nok ressurser tilgjengelig for sine mange pengemaskiner. Derfor har de begynt å slåss om de ressurser som finnes i andre land. Den grådigste slåsskjempen er USA, som i allianse med EU, og NATO, bruker sin politiske, økonomiske, og militære makt til å røve ressurser fra alle land de kan legitimere å angripe og utbytte. Fremgangsmåten har de demonstrert i Afghanistan, Irak, Libya og Syria m.fl. land. Nå vil de igang med det samme i Venezuela.

Norske velgere må si sin mening om dette i høstens Stortingsvalg. De norske politiske partier som støtter kapitalismens markedsliberale destruktive imperialisme er: Ap, Høyre, Frp, Venstre, og Krf. Ønsker man en politikk som vil styre bort fra den politiske kurs Norge holder, må velgerne slutte å stemme på de partier jeg her har spesifisert.

Relatert

Russen speiler samfunnet

Det er noe galt med den måten ulikhet produseres, legitimeres og opprettholdes på i dagens ­globaliserte økonomi

Transhumanismens evangelium