Images from Dyssekilde Ecovillage in Denmark

"In any environment we build—building, room, garden, neighborhood—always, what matters most of all is that each part of this environment intensifies life. We mean that it intensifies human life, animal life, emotional life, the life of storms, the life of wild grasses and lilies, the life of fish in a stream, the life of human kindness in a rough place where it may not be easy to find." – Christopher Alexander

Dyssekilde jernbanestasjon ligger like inntil økolandsbyen, og faktisk ivrer lokalpolitikerne etter å innhylle den i landsbyen ved å utvide økolandsbyen til den andre siden av sporet. De opprinnelige økolandsbybeboerne er imidlertid skeptiske til dette.

Torup er bokby, og ved stasjonen er det en årlig bokfestival. Annenhver lørdag arrangeres her torgdag.

Sporene inn til Dyssekilde station.

Kulturlandskapet rundt Torup er behagelig, dog med noen vindmøller her og der. Men man har ikke disse groteske vindmøllefarmene slik som i Norge.

Økolandsbyens "sacred place" eller hellige hage har kun en liten åpning i hekken, som man må være lokalkjent for å vite om. Sommerstid, når hekken står tett, er det å komme inn i hagen som å entre en fremmed verden.

Voktergudinnen av den hellige hagen oppfordrer til stillhet og indre kontemplasjon.

Hvor trist og sterilt ville ikke her vært med asfalt! Jeg husker selv hvor sorgtung jeg ble da de la ottadekke etter grenda mi som barn. Mennesker som elsker asfalt hater livet og levende nabolag. Man kan trolig inndele menneskeheten i to mennesketyper, de som elsker asfalt og de som elsker livet.

En hellelagt sti mellom husene. I Dyssekilde legger man heller etter brukererfaring, ikke for å lede mennesker inn i et forutbestemt bevegelsesmønster. Først når en sti er oppstått etter mye bruk, legger man heller der mennesker foretrekker å bevege seg ut fra naturlige biologiske instinkter. Dette gir en helt annen opplevelse enn stive bevegelsesmønstre nedtegnet på papiret av en teknokratt sittende i kontorstolen.

Dyssekilde er som en mørkets øy i en lysforurenset verden. Gatelysene er plassert nærmest mulig bakken utstyrt med blendingskuppel. I et sosialøkologisk fellesskap ivaretar man mørkets fred for seg selv og sine medmennesker.

I Dyssekilde kan man fremdeles nyte nattehimmelen, og det skulle bare mangle med Stjernerne i sin midte (husgruppa Stjernerne).

Intet hus er likt i Dyssekilde økolandsby, i motsetning til i Hurdal økolandsby, hvor intet hus er forskjellig. Litt trist er det allikevel med disse sterile solcellepanelene over det levende teglsteinstaket.

Et eventyrlig steinhus i Danmark, mens i steinlandet Norge bygger vi stort sett bare kjedelige trehus. Legg merke til det trolske treet i forgrunnen.

Vidunderlig pusset halmhus, med sin rustikke overflate.

De karakteristiske solhusene.

Før avreise var jeg tvilende til domene i husgruppen Månen, både fordi Christopher Alexander anbefaler rektangler som basisform, men også grunnet Lloyd Kahn, legenden av naturlig byggeri. Han ble regnet som en sviker av dome-miljøet, da han ble omvendt etter en studie av tradisjonelle amerikanske låver. Denne omvendelsen medførte at han skrev bestselgeren Shelter, som har solgt flere hundre tusen eksemplar.

Men domene i Dyssekilde var stort sett nokså hyggelige, som denne her, på størrelse med ei afrikansk jordhytte, og som fint får plass bak et lite epletre.

Felles klestørkestativ for hver husgruppe.

Felles badestamp.

Landsbyen har felles postkassestativ for hver husgruppe, en viktig sosial møteplass i hverdagen. Ross Chapin vektlegger betydningen av postkassestativene som en hyggelig møteplass for litt småprat i hverdagen, for hans lommetun.

En av mange bålplasser. Menneskets sosiale hjerne ble formet rundt bålet, og det var her vi utviklet språket.

Nydelig halmhus med stråtak. En fin ting med de tradisjonelle danske stråtakene er at de ikke er så enkle å feste solcellepaneler på.

Hvor mye herligere er det ikke med hensatte sykler enn hensatte biler, slik som i våre nabolag og byer.

Husgruppa Bifrost fra 2008 er uten sammenligning de vakkreste rekkehusene som er bygget i Scandinavia i vårt årtusen! Eneste krav var at mønehøyde skulle være lik, ellers fikk beboerne frihet til å utforme sin boenhet slik de lystet. Resultatet er fantastisk vakkert og variert!

De fleste lot landsbyens byggmestre oppføre sine seksjoner, og kunne berette at samarbeidet med disse dedikerte økobyggerne var av deres fineste opplevelser i livet.

Bifrost. Slik kunne vi alle levd uten teknokratene og entreprenørenes teknokratiske iskulde!

"This is, of course, a rampant nod to commercialism, which, if we did not live in such a commercial era, would be seen for what it is. The life of a community cannot be held hostage, by a person or corporation who seeks to make money and profit from the construction of its streets and buildings. The streets and buildings are part of the neighborhood’s lifeblood, the city’s life blood, and they must be interwoven with the activities and life of the people themselves. Anything less leads inevitably to drug abuse, crime, teenage violence, anomie, and despair – the very earmarks of modern urbanism." – Christopher Alexander

Rekkehusene i bifrost sett fra inngangssiden.

Barnehagen.

Bikuben.

Trelekebilen.

Nok et lite økohus, så hyggelig og liketil som det er mulig å bli.

Enda enklere økohus.

Storfegruppas felleskveg.

Et av mine favoritthus.

Samme hus filtrert gjennom grenene. Dette må være det tapte paradis!

Rundt omkring i Dyssekilde økolandsby er der små hyller hvor man kan tilby sitt overskudd til forbipasserende.

Landsbyens jordkjeller.

Man betaler for hver kasse man leier i jordkjelleren, om det er for lagring av rotgrønnsaker, vin eller fermetert mat.

Parsellhagene ligger etter jernbanen. Man betaler for hver parsell man leier, i utgangspunktet en per familie, men er det noen ledige kan man leie flere.

Den felles hønsegården ligger ved enden av parsellhagene.

Vinterhage mot sør er standard.

Dette runde halmhuset var av de første som så dagens lys i landsbyen.

Igjen denne uformelle atmosfæren overalt, her supplementert av et uformelt hus.

Innimellom fotograferingen ble det tid til litt mørbradgryte...

...med Herslev bryghus økologisk porter til. Ingen dum kombinasjon!

Kaféen med lysekrone av gjenbruksglass.

Lekekampesteiner.

Jorddomene i Dyssekilde var en stor overraskelse, riktig trivlige på sitt vis. Skulle gjerne besøkt dem innvendig.

Jorddomene sett bakfra. Ikke mye å se.

Det kan ikke være mye som skiller disse jorddomene og jordskipene til Mike Reynolds. Så ja, jordskip ser ut til å være en alternativ boform også i Skandinavia.

Avslutter fotosesjonen med en tur ned til Roskildefjorden i kveldingen. Bilfergen M/S Columbus i bakgrunnen.

"IF ONE THING, MORE THAN ANY OTHER, distinguishes a real neighborhood from the corporate machine-architecture of the 20th-century developer, it is the fact that real people have — together — conceived it, planned it, and built it. It is this human reality which makes it worth living in, pleasant to be there, and valuable." – Christopher Alexander