 |
| View of Grythenholmsvarden at the northern tip of the Østhøgda Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock Øyvind Holmstad - Norway I |
Da fikk jeg omsider tatt meg en tur opp på Grythenholmsvarden igjen, dette var mandag 3. november 2025. Jeg gikk opp fra Hongsætra til Holokampen, hvor jeg skreiv på jentene i flaxloddkassa, samt nøt den herlige, vindturbinfrie utsikta, både vestover, østover og nordover, hvor man heldigvis ikke ser sørover. Ned igjen gikk jeg om Gryttenholm, men mellom Grythenholmsvarden og Gryttenholm er det bare kratt, slik at der går jeg ikke igjen.
Holobekken fant jeg at gikk i et dypt og imponerende juv rett vest for Grythenholmsvarden, så dette var et lite funn.
Tidligere har jeg hevdet at Grythenholmsvarden ikke har form av en varde, men dette har den faktisk, sett nede fra Skreia ungdomsskole. Slik at det er en mulighet for at Grythenholmsvarden har fått navnet sitt fra formen, og ikke fordi det har vært en ildvarde der.
Grythenholmsvarden og Trostadvarden ligger nokså nært hverandre, jeg gikk opp til Trostadvarden forrige onsdag, 29. oktober 2025. Men det er ikke blikkontakt mellom Grythenholmsvarden og Trostadvarden, da Nyhusknappen ligger imellom.
Imidlertid ser man fra begge vardene ned på Hovinsholmen, hvor det også var en ildvarde, samt at jeg tror man også ser til ildvarden på Valbakken fra begge vardene, selv om det var for mye tåke da jeg var på Trostadvarden, til at jeg kan si dette med sikkerhet.
Utsynet fra Grythenholmsvarden var bedre enn jeg husket, hvor man har utsikt ned i Stangelandet og hele Mjøslandet nordover, samt at man også ser rett ned i Einafjorden. I tillegg er det utsikt sør-vestover mot Skrukkelia, Lygna, Hadeland og Jevnaker, i siktelinja mellom Fostadvollkampen og Tjuvåsen. Slik at kanskje har ildvarden på Grythenholmsvarden også hatt kontakt med ildvarder mellom Skrukkelia og Jevnaker?
Utover dette kan Grythenholmsvarden ha hatt hovedansvaret for varslinger av invasjoner gjennom Torsæterskaret eller Skreiskaret, som da kom inn sørfra gjennom Hurdal.
Det var fint å se ned på utstikkeren Gryttenholm oppe fra Grythenholmsvarden, hvor jeg tror det kan ha vært en vaktgård med vardeild der nede også, hvor disse hadde ansvaret for oppsynet av Torsæterskaret.
Slik at jeg støtter fremdeles de på Gryttenholm (fra Grjótholmr), da de mener at navnet er fra gammelnorsk og betyr Stensletten, og ikke er en holme under Grythe, slik Oluf Rygh hevder. Oluf har jeg dessverre tidligere kalt for Otto.
Røysli tror jeg kan ha fått navnet sitt fra røyser av bryggesteiner ned mot Røyslibekken, da gården ble reetablert etter Svartedauden på 1700-tallet.
Slik at min teori er fremdeles at Holmstad og Grythe er avleggere av Gryttenholm, hvor Holmstadjordet ble dyrket opp for å skaffe korn til øl, da her er næringsrik og godt drenert jord, og hvor kornet ble kværnet i Grythengen.
Og hvor man da brygget øl oppe på Gryttenholm, både som forråd og til kultsamlinger ved bygdeborgen Borgen. Dette var nok da først og fremst for ofringer til Odin, som skal ha vært svært glad i øl, hvor man ofret hele tønner med øl til Odin.
Så slik tror jeg det var, og vi ser da også at det var urolige tider i Norge under vikingtida, hvor nok ildvardene spilte en viktig rolle i forsvaret av alle høvdingssetene rundt omkring.
Dessverre finnes fremdeles kun indikasjoner for alle disse spekulasjonene, og ingen håndfaste bevis, og da Grythenholmsvarden faktisk har form av en varde sett nede fra Skreia, kan dette være hele forklaringen.
Vi brukte uansett å ri opp til Grythenholmsvarden i min barndom, og dette har jeg i alle fall fotografiske bevis på, samt at gamlefar kan bevitne dette. Vi hadde mange flotte turer opp dit, og utsikta var like upåklagelig hver gang.
Oppdatering!
Siden sist har jeg kommet til at når det var kultsamlinger på Bygdeborgen Borgen, da tente man bare bål ute på Grjótholmr-sletta, der hvor vi de seinere årene har tent ildvarde for Motvind Innlandet. Ildvarden oppe på selve Grjótholmrveti ble nok bare tent når det var fare på ferde, ved invasjoner eller omreisende slavehandlere, som skulle fange slaver.
Luren ble helt sikkert også kun benyttet på Grjótholmr, hvor jeg vil tro man hadde forskjellig melodi for om det var kultsamling, eller om det var fare på ferde. Kanskje skilte de også mellom krig og slavehandel?
Her kom jeg over en god video om prosjektet med kartlegging av ildvardene, hvor vi får vite at disse også ble benyttet for å kalle sammen folk til kultsamlinger og andre sammenkomster.
Slik at ildvarden på Grythenholmsvarden kan derfor også ha blitt tent når de på Grjótholmr hadde tilstrekkelig med øl, til at man kunne foreta ofringer til Odin oppe på bygdeborgen Borgen. Det måtte nok da til ganske mye øl, for ikke å risikere at Odin bare ble fornærmet.
Videre får vi vite at man også blåste i en lur i tillegg til ildvarden, slik at dette var nok lurt når mjøsskodda lå tykt over Toten-bygdene. Luren ble da helt sikkert blåst oppe fra Grjótholmr, hvor nok ekkoet fra Skreiskaret ga ekstra gjenklang.
Under vikingtida kalte man vardene for veter, slik at var det en ildvarde her da, ville denne hett Grjótholmrveti.
 |
| Utsikta østover fra Holokampen. View eastward from the Holokampen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway, in November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock |
 |
| Det var vidunderlig å komme ned på den åpne Grjótholmr-sletta, beitet av islandshester, etter å ha kjempet meg gjennom uendelige mengder krattskog. Cultural landscape by Gryttenholm, Toten, Norway, in November. Stock-bilde | Adobe Stock |
Relatert
En «romersk» hær fra Norge på tusen mann kan ha kjempet i Danmark for 1.800 år siden (En svært interessant artikkel, hvor det lanseres en ny teori om at bygdeborgene kan ha vært bygget som vern mot slavehandelen.)
No comments:
Post a Comment
Note: only a member of this blog may post a comment.