Monday, 29 December 2025

Vurderinger fra Grythenholmsvarden (Grjótholmrveti)

View of Grythenholmsvarden at the northern tip of the Østhøgda Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I


Da fikk jeg omsider tatt meg en tur opp på Grythenholmsvarden igjen, dette var mandag 3. november 2025. Jeg gikk opp fra Hongsætra til Holokampen, hvor jeg skreiv på jentene i flaxloddkassa, samt nøt den herlige, vindturbinfrie utsikta, både vestover, østover og nordover, hvor man heldigvis ikke ser sørover. Ned igjen gikk jeg om Gryttenholm, men mellom Grythenholmsvarden og Gryttenholm er det bare kratt, slik at der går jeg ikke igjen.

Holobekken fant jeg at gikk i et dypt og imponerende juv rett vest for Grythenholmsvarden, så dette var et lite funn.

Tidligere har jeg hevdet at Grythenholmsvarden ikke har form av en varde, men dette har den faktisk, sett nede fra Skreia ungdomsskole. Slik at det er en mulighet for at Grythenholmsvarden har fått navnet sitt fra formen, og ikke fordi det har vært en ildvarde der.

Grythenholmsvarden og Trostadvarden ligger nokså nært hverandre, jeg gikk opp til Trostadvarden forrige onsdag, 29. oktober 2025. Men det er ikke blikkontakt mellom Grythenholmsvarden og Trostadvarden, da Nyhusknappen ligger imellom.

Imidlertid ser man fra begge vardene ned på Hovinsholmen, hvor det også var en ildvarde, samt at jeg tror man også ser til ildvarden på Valbakken fra begge vardene, selv om det var for mye tåke da jeg var på Trostadvarden, til at jeg kan si dette med sikkerhet.

Utsynet fra Grythenholmsvarden var bedre enn jeg husket, hvor man har utsikt ned i Stangelandet og hele Mjøslandet nordover, samt at man også ser rett ned i Einafjorden. I tillegg er det utsikt sør-vestover mot Skrukkelia, Lygna, Hadeland og Jevnaker, i siktelinja mellom Fostadvollkampen og Tjuvåsen. Slik at kanskje har ildvarden på Grythenholmsvarden også hatt kontakt med ildvarder mellom Skrukkelia og Jevnaker?

Utover dette kan Grythenholmsvarden ha hatt hovedansvaret for varslinger av invasjoner gjennom Torsæterskaret eller Skreiskaret, som da kom inn sørfra gjennom Hurdal.

Det var fint å se ned på utstikkeren Gryttenholm oppe fra Grythenholmsvarden, hvor jeg tror det kan ha vært en vaktgård med vardeild der nede også, hvor disse hadde ansvaret for oppsynet av Torsæterskaret.

Slik at jeg støtter fremdeles de på Gryttenholm (fra Grjótholmr), da de mener at navnet er fra gammelnorsk og betyr Stensletten, og ikke er en holme under Grythe, slik Oluf Rygh hevder. Oluf har jeg dessverre tidligere kalt for Otto.

Røysli tror jeg kan ha fått navnet sitt fra røyser av bryggesteiner ned mot Røyslibekken, da gården ble reetablert etter Svartedauden på 1700-tallet.

Slik at min teori er fremdeles at Holmstad og Grythe er avleggere av Gryttenholm, hvor Holmstadjordet ble dyrket opp for å skaffe korn til øl, da her er næringsrik og godt drenert jord, og hvor kornet ble kværnet i Grythengen.

Og hvor man da brygget øl oppe på Gryttenholm, både som forråd og til kultsamlinger ved bygdeborgen Borgen. Dette var nok da først og fremst for ofringer til Odin, som skal ha vært svært glad i øl, hvor man ofret hele tønner med øl til Odin.

Så slik tror jeg det var, og vi ser da også at det var urolige tider i Norge under vikingtida, hvor nok ildvardene spilte en viktig rolle i forsvaret av alle høvdingssetene rundt omkring.

Dessverre finnes fremdeles kun indikasjoner for alle disse spekulasjonene, og ingen håndfaste bevis, og da Grythenholmsvarden faktisk har form av en varde sett nede fra Skreia, kan dette være hele forklaringen.

Vi brukte uansett å ri opp til Grythenholmsvarden i min barndom, og dette har jeg i alle fall fotografiske bevis på, samt at gamlefar kan bevitne dette. Vi hadde mange flotte turer opp dit, og utsikta var like upåklagelig hver gang.

Oppdatering!


Siden sist har jeg kommet til at når det var kultsamlinger på Bygdeborgen Borgen, da tente man bare bål ute på Grjótholmr-sletta, der hvor vi de seinere årene har tent ildvarde for Motvind Innlandet. Ildvarden oppe på selve Grjótholmrveti ble nok bare tent når det var fare på ferde, ved invasjoner eller omreisende slavehandlere, som skulle fange slaver.

Luren ble helt sikkert også kun benyttet på Grjótholmr, hvor jeg vil tro man hadde forskjellig melodi for om det var kultsamling, eller om det var fare på ferde. Kanskje skilte de også mellom krig og slavehandel?


Her kom jeg over en god video om prosjektet med kartlegging av ildvardene, hvor vi får vite at disse også ble benyttet for å kalle sammen folk til kultsamlinger og andre sammenkomster.

Slik at ildvarden på Grythenholmsvarden kan derfor også ha blitt tent når de på Grjótholmr hadde tilstrekkelig med øl, til at man kunne foreta ofringer til Odin oppe på bygdeborgen Borgen. Det måtte nok da til ganske mye øl, for ikke å risikere at Odin bare ble fornærmet.

Videre får vi vite at man også blåste i en lur i tillegg til ildvarden, slik at dette var nok lurt når mjøsskodda lå tykt over Toten-bygdene. Luren ble da helt sikkert blåst oppe fra Grjótholmr, hvor nok ekkoet fra Skreiskaret ga ekstra gjenklang.

Under vikingtida kalte man vardene for veter, slik at var det en ildvarde her da, ville denne hett Grjótholmrveti.





Utsikta østover fra Holokampen.

View eastward from the Holokampen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway, in November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Det var vidunderlig å komme ned på den åpne Grjótholmr-sletta, beitet av islandshester, etter å ha kjempet meg gjennom uendelige mengder krattskog.

Det var da ute på kanten her at man blåste i luren, når det var kultsamlinger og ofring av øl til Odin ved Bygdeborgen Borgen, eller når det var invaderende hærer eller omvandrende slavehandlere på ferde.

Cultural landscape by Gryttenholm, Toten, Norway, in November. Stock-bilde | Adobe Stock

Relatert

En «romersk» hær fra Norge på tusen mann kan ha kjempet i Danmark for 1.800 år siden (En svært interessant artikkel, hvor det lanseres en ny teori om at bygdeborgene kan ha vært bygget som vern mot slavehandelen.)

Tuesday, 10 June 2025

Melkeprofetien

Aking på skaren på magen ned Fostadvollkampen, og denne gangen holdt skaren. For øvrig et tippoldebarn av Even Helmer. Men snart stikker vi vel til Nouvelle-Aquitaine og hugenottenes kjerneland, da det ser ut til å ha gått bedre med den sør-vestlige Europeiske sivilisasjon, enn med den nord-vestlige Europeiske sivilisasjon, som rant ut i snøen i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.

a kid sliding down a slope on the stomack in the snow Stock-bilde | Adobe Stock


"I would rather be a stranger in a strange place than being a stranger in a "familiar" place." - szellemsam

Det eneste minnet vi har fra bestefar Bjarne Helmersen Holmstad sin barndom, var da han skulle kjøre et melkespann for oldefar Even Helmer Hermansen Holmstad på sparken sin her fra Grythengen, til Olterud meieri. Han gikk da gjennom skaren med sparken sin, slik at all melka rant ut. Da hadde han vært svært lei seg.

Bestefar fortalte sikkert om denne hendelsen for å trøste, med det i mente at man skal ikke gråte over spilt melk.

Men dette gjør nå jeg allikevel, da jeg har kommet til at disse trøstens ord også var en profeti. Hvor sparken var en allegori på Grythengen, og melka på sivilisasjonen vår. Nå har sparken Grythengen gått gjennom skaren, hvor sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte.

I det siste har jeg kommet til at det er vår nord-vestlige sivilisasjon, som har gått tapt. Da vi var på omvisning på Granavollen med søsterkirkene, husker jeg Eivind Sørum fortalte at vi burde nærme oss moderkirken igjen. Dette uttalte han ved spørsmål om hvorfor det var et ikon-maleri av St. Nikolas i Nikolaikirken.


Trolig er dette et maleri fra den lokale ikon-maleren Liv Randi Vindorum.


Sørum er også en etterkommer etter Herman og Mina her i Grythengen, hvor hans bestefar var det første barnet de fikk her, etter at de flyttet ned hit fra Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, i 1875. Eivind Sørum var primus-motor for hva Granavollen har blitt i dag, og fikk satt i stand igjen søsterkirkene, hvor Mariakirken var i en dårlig forfatning. Så han lyktes med prosjekt Granavollen, mens jeg har total-mislyktes med prosjekt Grythengen.

Norge hadde sin første storhetstid under katolisismen med Håkon 4. Håkonsson og Magnus Lagabøte, deretter gikk det nedover, til danskene tok over skuta og utraderte kulturarven vår, og brente arkivene våre. Det ser ut til at de begynte med cistercienser-klosteret på Hovedøya ved Oslo.

"Abbeden på Hovedøya støttet Christian – som tapte. Abbeden ble arrestert, klosteret ble brent, revet og oppløst."


Så fikk vi da 400-års natten under danskene, hvor vi ble underlagt hva jeg kaller for det lutherske standssamfunnet, som bygger på Luther versjon 2.0, eller adelens Luther, slik han framstod etter Weinsbergs-massakren.

De som brakte oss ut av det lutherske standssamfunnet og mørketiden under danskene, var haugianerne med Hans Nielsen Hauge i front. Hauge kan vi derfor kalle reinkarnasjonen av Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther, som var fundamentet for bondeopprøret.


Men haugianerne var pasifister, hvor de benyttet husandakten og en gryende kapitalisme, som brekkstang og våpen. Husandakten var en forordning innført av den nidkjære stats-pietisten Christian VI, om at bøndene skulle samle husfolket til husandakt på gårdene. Dette for å styrke fromheten i folket. Men hva det førte til var at folk begynte å samles og å ytre seg, hvor vi til slutt fikk bedehusbevegelsen, med full forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Alt dette, som vi tar som en selvfølge i dag, kan vi takke Hauge for. Det er derfor ikke uten grunn at historiker Berge Furre har uttalt at Hans Nielsen Hauge er det moderne Norges viktigste personlighet, hvor ingen kommer i nærheten.

Etter Hauge fikk vi 100 år med velferdspietisme, hvor folk hadde en unik omsorg for hverandre. Vi hadde tre store, pietistiske bølger, den haugianske, den jonsonske (bypietisme, som først og fremst ble støttet av folk i storbyene) og til slutt den rosenianske, som kom fra Sverige. Helt til slutt kom den rosenianske vekkelsesbølgen til bygdene omkring Totenåsen, hvor M.J. Dahl surfet pietismens storhetstid inn i solnedgangen på den siste pietistiske bølge, stilig syngende med sin dobbelthalsede gitar, før 100 år med pietistisk storm dabbet av og forsvant med 1. verdenskrig.

Norges andre storhetstid mener jeg vi fant i perioden 1885-1914, hvor seinpietismen, nyromantikken og dragestilen fant sammen, med brennpunkt her i Grythengen.

Even Helmer ble født i Holmstadeie Vestby 50 år eller et jubelår etter Hauges død. Da var alle Hauges kampsaker vunnet, hvor velferdspietismen lå tykt over landet. Det var frihet og jubel, hvor alle gamle lenker var løst. Denne seieren fikk Even Helmer feire her i jubelenga vår.

Derfor mener jeg at Stabbursjordet er like viktig som Haugejordet, hvor Hans Nielsen Hauge fikk sin store kallelse den 5. april 1796. Denne dagen var det nye Norges fødsel!

Men hvorfor seire når man ikke kan feire? Nå har ondskapen lagt seg over Stabbursjordet, hvor vi knappest nok orker å gå ut på Stabburstunet. Vi har intet annet valg enn å plante til jubelenga vår med gran, pakke sammen og reise langt, langt vekk.

Men vi legger ingenting bak oss, da det er intet tilbake, da sparken Grythengen har gått gjennom skaren, og sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte!

Stabbursjordet fra en svunnen tid, hvor man enda kunne høre klangen fra jubelenga til Even Helmer her.

Nå er her bare bikkjegnål😧 Fra folk uten respekt for stedet vårt, historien og kulturen vår.

Heller kål enn gnål, sier nå jeg da☝


Vi hadde verdens flotteste sivilisasjon, kjempet fram av haugianerne, feiret av Even Helmer💖 Nå kastet for svin alt sammen💔 Både enga vår, landet vårt, kulturen vår og sivilisasjonen vår. Hvor det er intet tilbake å feire.

2025 skulle vært det store feståret, hvor vi feiret 150-års jubileet for enga vår, hvor vi seilte opp Eriekanalen, som har 200-års jubileum i år, for å markere det unike båndet mellom Fossemøllen II og Stoughton, og hvor vi skulle fått feiret konfirmasjonen vår her, og ikke på Hoff gjestgiveri, selv om vi har fått verdens flotteste rom av verdens herligste vert der, hvor konfirmanten vår kunne få glede seg over det flotte historiemaleriet hun var tildelt, og hvor hun stolt kunne få være kulturbærer her ved stenelven Grýta, hun og hennes etterkommere i sju generasjoner til, som sjuende generasjon av Ovren Mikkelson.

Hvor vi nå istedenfor må sende henne til Frankrike så raskt råd er, vekk fra dette mega-degenererte, anti-sivilisatoriske Grythølet vårt. Vi håper å få henne nedover som utvekslingsstudent 2. året på videregående, læreren trodde ikke det var mulig før, dessverre.

Så får da heller disse malplasserte gamlingene sitte her og skule utover enga vår, sammen med bikkjene sine, da det er slik samfunnet vil ha det!

For et møkkaland😭

Husmannsplassene under herregården Grythe ved folketellinga i 1865

Winter by the Olterudelva River, Toten, Norway, in January. Stock-bilde | Adobe Stock

Da fikk jeg somlet meg innom Dokumentasjonssenteret på Kapp, på veg hjem fra tannlegen onsdag 29. januar 2025. De tok vel imot meg og var hyggelige og hjelpsomme, så jeg skal ikke klage. De hadde dessverre ingen dokumentasjon på Olterud sag, så det eneste vi fremdeles vet er at Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885. Dette mener jeg at jeg leste på museet i stallen på Torsætra. Har noen mer dokumentasjon omkring Olterud sag er det viktig at dette leveres til Dukumentasjonssenteret, slik at Mjøsmuseet kan digitalisere det!

Husmannsplassene under Grythe ved folketellinga i 1865 ligger her:



Det var tre husmannsplasser under Grythe, akkurat som jeg tenkte. Tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen kjøpte da Grythengen av Halvor Grythe i 1875 for 200 spesidaler. Solhaug solgte han til sin sønn Johan Albert i 1908, for 200 kr. Det lille våningshuset i dragestil til Johan ble da bygget i Grythengen seks år før Solhaug ble skilt ut av Stor-Grythengen.

Stor-Grythengen må da ha bestått av husmannsplassene Grythengen og Grytedalen, som da må ha vært husmannsplassen med potetåkeren til Per Post, hvor jeg har kommet til at husmannsstua eller jordhytta her, lå der garasjen til villaen til Tollef Jansen ligger i dag.

I Grytedalen bodde husmann Hans Evensen, han var 72 år i 1865, men hadde faktisk ei kone på 36 år, eller akkurat halvparten så ung som seg selv.

Den tredje husmannsplassen var Grytebonløkken, her holdt husmann Peder Olsen til, og han var salmaker!

Grytebonløkken må ha ligget borte ved Holmstadbekken, i det sør-østre hjørnet av hva som er Grythe-jordet i dag.

Her i Grythengen fant vi husmann Christian Madsen med kone og barn.

Inne på arkivet står det hva alle barna het, hvor mange dyr de hadde, og hva de dyrket på jorda si. Jeg har litt vanskelig for å lese denne gamle håndskriften, men skal se hva jeg finner ut etter hvert.

Herregården Gryte skal ha matrikkel-løbenummer 400 og 402, hva nå dette betyr?

Solhaug skal ha br.nr. 6, skilt ut fra Grythengen/Grythe med br.nr. 1.

Solhaug:



Nettadressen for tinglysnings-dokumentet for kjøpet av Grythengen glemte de dessverre å skrive ned, men jeg skal se om jeg klarer å søke det opp på egenhånd, ellers får jeg få hjelp av Dokumentasjonssenteret igjen.

Uansett ble det slått fast at Herman betalte 200 spesidaler for Grythengen, det skulle vært morsomt å vite hva dette blir i dagens verdi?

Da har jeg regnet ut dagens verdi på Stor-Grythengen!

Krona ble innført i 1875, da var 1 spd = 4 kr, hvilket vil si at 200 spd tilsvarte 800 kr. Benytter vi da Norges banks priskalkulator for å beregne prisveksten fra 1875 til 2024, får vi  =61 449,43*
Dette tilsvarer en prisstigning fra 1875 til 2024 på 7581,18 prosent.

Så Herman fikk et godt kjøp, 61450 kr for Stor-Grythengen skal man ikke klage på, subberu'n har kostet meg mer enn dette bare for 2024! Jeg forstår godt Even Halvorsen Grythe, som bare reiste fra hele greia, etter at faren hans Halvor Evensen Grythe, hadde vært så dum å selge unna denne herligheten og delt slektsgården hans i to, for en slikk og ingenting!

Da har jeg oppdateringer!

Tinglysningen av Grythengen:



Her ser vi også at Even Helmer overtok Grythengen i 1915 for 1500 kr. Vi kan da slå fast at det var Herman, som bygde nytt våningshus i 1903!

Og her finner vi skjøtet: se nederst på siden til venstre:



Er svært takknemlig for all hjelp til å "oversette" alt dette til forståelig norsk!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...