Selvmordet av vår kultur

Det ser ikke ut til at vi blir tildelt mer enn 3,33 prosent av vår ætts tid her i vårt fedrealter, men kanskje var dette heller ikke meningen, hvor det var JHVH som åpenbarte seg i det brennende mørkevern?

Uansett ble jeg i dag grepet av sterk nostalgi, hvor jeg tok meg en runde sammen med min a7III i våningshuset. Dette resulterte i 18 ferske fotografier av dagen, hvorav 16 gikk rett igjennom kvalitetskontrollen hos Adobe, hvor fotografiet ovenfor er ett av dem.

Se dem i albumet Home II, klikk i første bilde og bla deg BAKOVER med piltasten:

https://permaliv.myportfolio.com/home-ii

Dette var jammen en betimelig artikkel:

- Killing Ourselves

"Ultimately, Dr. O’Sullivan concludes that there are too many times when illnesses are treated with pharmaceuticals when they should be understood as the failure of society, of community and family, of religion and spirituality, to provide meaning and comfort to the individual. “When societies lose a shared spirituality and a sense of community and family,” she writes, they deprive those within of the necessary support systems that could provide cures. By understanding illnesses as simply and solely medical problems to be cured by drugs or operations, the wider community is ignored and prevented from providing comfort and a cure." - Kirkpatrick Sale

For dette er akkurat hva vi har gjort, vi har drept oss selv, med dette menes at samfunn, fellesskap, familie, religion og spiritualitet er borte, mao. alt som gjør livet verdt å leve. Og først og fremst har vi tatt livet av Grythengen, hvilket er meget alvorlig.

For vår del har vi nettopp opplevd å nesten brenne opp, men er det noen som bryr seg? Nei, ingen, slike trivialiteter i nabolaget reflekterer ikke folk over lenger, hvor man kun fortsetter å se på Netflix i sin anomiske, atomiserte egosfære. Verken familie, nabolag eller kirke løfter på så mye som en finger eller leer på et øyenbryn. Eneste reaksjon er ei bot i posten fra en illsint politimester, hvilket er det eneste samfunnet har å tilby mennesker i traume.

Uansett, nok får være nok, og kanskje mener høyere makter det samme, hvor det var JHVH som hadde en finger med i det brennende mørkevern? For JHVH er jo ikke helt ukjent med å tilkjennegi seg i brennende busker og kratt.

Allikevel, man blir litt nostalgisk, og det var jo nokså trist da at vi ikke fikk være her i enga vår i fred og ro til 150-års jubileet i 2025, slik at vi kunne avslutte vår tid her med stil og verdighet. Men man får allikevel være takknemlig for de 3,33 prosentene som ble oss tildelt.

Og det rare er jo da all den historien jeg har dratt sammen på denne korte tiden, hvor jeg nå mener å se en klar rød tråd hele vegen fra Augustin av Hippo til Magnus av Holmstadengen, og jeg tror man kan si med nokså godt grunnlag, at vår vestlige, kristne sivilisasjon ble avsluttet nettopp her i Grythengen.

Videre ser det ut til at jeg har knekt de gamle gårdsnavnene av betydning, samt dratt sammen historien i Øverskreien de siste 1500 år, det være seg jordbrukshistorie, industrihistorie eller utvandrerhistorie. Ja, det er helt vanvittig hvor mye historie jeg har fått nøstet opp i, eller er på nippet til å nøste opp i, det er så voldsomt at det er vanskelig å fatte.

Allikevel, med all denne historien, var det synd at alt skulle kollapse til slutt.

"We can only hope that we will be able to survive its collapse and stitch something new together in its wake." - Kirkpatrick Sale

Vi får be og håpe om at dette kan være mulig? Så får jeg tro at jeg med tiden får tid og ro til å lappe sammen all den historien jeg har funnet igjen, sammen med alle fotografiene jeg har tatt under vår tid her i Grythengen.

Eneste viset Grythengen kan overleve på inn i framtida, er hvis folk går sammen og danner en stiftelse, men dette regner jeg ikke med at skjer.