Grythengens Genius loci er tapt

Ingen andre enn forvalterne av strevets tro ved Strevets elv og kvernfolket til Grotholmrkverni ved Grotholmrelvi, har rett til å bo i og ved Grothengi, eller Ur-Grothir.

Flere fotografier fra Strevets elv:

https://permaliv.myportfolio.com/

Grythengen er nå fullstendig uttæret og maltraktert av malplasserte folk og brutal infrastruktur med fremmedgjørende teknologi, som ikke har noen som helst slags relevans til strevets tro ved Strevets elv, og som rett og slett har utslettet vårt steds Genius loci.

"In contemporary usage, genius loci usually refers to a location's distinctive atmosphere, or a "spirit of the place", rather than necessarily a guardian spirit. An example of contemporary usage might be along the lines of "Light reveals the genius loci of a place."" - Wikipedia

Dette er enkelt og greit folk og teknologi som må fjernes, skal Grythengen med kulturelva si gjenvinne sin ånd, for tross alt har Grothengi vært her ved elva si i omkring 1500 år, etablert av høvdingen på Grotholmr i folkevandringstiden eller tidlig vikingetid. Og det finnes ikke en eneste plass i hele Øverskreien og kanskje for Toten med, ja muligens i hele Mjøslandet, med så mye historie som nettopp her, og i alle fall ikke med like mye mening, som nå alt er borte.

Biolog og humanøkolog Terje Bongard gjør det meget klart at folk får finne seg i å leve i urbane områder, hvis man ikke har særlige oppgaver som forvaltere av historie og landskap:

"3. Nivå kan tenkes å bidra med større avgjørelser om eksempelvis bosetting. Det er mange paradokser i dagens samfunn, som gjerne har sin bakgrunn i «verdiskaping». Et eksempel er Senterpartiets «ta Norge i bruk», det vil si tjen penger i utkantstrøk. For å gjøre Norge ressursbærekraftig er det det motsatte som bør skje: Det bør frigjøres arealer som buffersoner, urørte naturområder som kan fungere som gjendanningsområder, med artsmangfold som fungerer som sykdomskontroll og genbanker. Utmarksbeite og skogbruk må reguleres ut fra dette. Vi bør bo tett for å minske transport, forbedre resirkulering og frigjøre arealer. Byplanleggere kan gjøre byene gode å bo i, vi må ha grønt rundt oss. Vi kan planlegge, legge boområdene unna matjordområder, unna hotspots. Det er ikke tilfeldig at byer er anlagt i artsrike og frodige hotspots, med godt mikroklima. Fornebulandet alene har en overraskende stor andel av landets rødlistede arter. Ingen mister hus og hjem i prosessen, samfunnslønn og jobb står klar. Demokratiet vil sikre at slike vanskelige og kontroversielle avgjørelser som kan presse seg fram, blir akseptert som rettferdige og nødvendige. Stikkordene viser mange, problematiske, små og store eksempler: Hyttebygging, snøskuter/vannskuter, begrense tilgang til områder, det er ingen menneskerett å bruke opp natur osv. Men igjen: Vi er fri fra «verdiskaping», vi kan tenke ressurser, livsgrunnlag, gode levekår med kultur og yrende liv rundt oss. Fritt for pengelønnsomhetens meningsløse krav." - Terje Bongard

- FORSLAG TIL DEMOKRATISK STYRING AV ØKONOMI OG SAMFUNN

Følgende intervju med humanøkolog Terje Bongard fra 2013 var jeg sikker på at var borte for godt, da levevei er lagt ned, men så oppdager jeg det i et slags web-arkiv. Allikevel det var nå synd da at Bongard ikke fikk forskningsmidler i 2014, slik at vi kunne fått avskaffet kapitalismen i 2018 og nå hatt full politisk kontroll over kulturverdiene våre. Da ville vi sluppet hele Grothengi-marerittet:

https://web.archive.org/web/20150628014546/http://www.levevei.no/2013/02/episode-66-inngruppa-som-styrende-prinsipp-i-et-baerekraftig-samfunn/

- Magical Photography VI