Denne analysen omhandler et lommenabolag i en av mjøsbyene, bygget av Block Watne. Hensikten er å forbedre lommenabolagets funksjon som en sentral del av et framtidig inngruppe-samfunn, grunnlagt i de revolusjonerende teoriene til den israelske vitenskapsmannen Amotz Zahavi, sett i forhold til de sterke konstruktive kreftene som ligger latente i handikapprinsippet gjennom inngruppa.
Først og fremst ønsker jeg å forhindre at de alvorlige designtabbene som er begått for dette lommenabolaget, IKKE skal få infisere og sykeliggjøre framtidige lommenabolag.
Lommenabolaget bygger på det alexandrinske mønster 37: HOUSE CLUSTER.
"MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR." - Terje Bongard
Mens Bongard har hovedfokus på å etablere InnGruppeDemokratiet (IGD) er mitt hovedanliggende å etablere et inngruppesamfunn på alle nivå, men med hovedvekt på arkitekturen. Nært beslektet med adferdsbiologien, Bongard er Norges første adferdsbiolog, er biofilia (naturkjærlighet). Mitt mål er å forene biofilia med IGD, på samme vis som modernismen og kapitalismen i dag har gått sammen i et symbiotisk fellesskap.
I det siste har jeg også "brevvekslet" litt med Bjørn Grinde, som er meget interessert i "Intentional Communities". Han kan bekrefte det samme som Bongard, det å forske på å styrke fellesskap i bomiljøet er ikke prioritet hos Norges forskningsråd.
Mitt håp er at denne analysen, om enn aldri så personlig, skal kunne være med å kompensere for dette sviket hos forskningsmiljøene.
"I believe that insight into the inherent tendencies laid down in the brain can help us improve mental health, quality of life, and happiness. An understanding of human nature should also contribute to the question of how to organize a society in order to offer both present and future people a chance to have a good life." - Bjørn Grinde
Ross Chapin, frontfiguren i den amerikanske lommenabolags-bevegelsen, skriver følgende:
"The fabric of social health in our society has been fraying, in part because many people lack networks of personal and social support. Family members can be spread across the country, friends live across town, and neighbors don’t know one another. A listening ear or helping hand is not available when it’s most needed.
Pocket neighborhoods can help mend a web of belonging, care and support. Their protected setting encourages informal interaction among neighbors, laying the ground for caring relationships. An elderly neighbor may need assistance trimming a hedge. Another needs help looking after the kids while going for a short errand, or feeding a cat while away on vacation. Nearby neighbors are the ones most available to respond to daily needs. They are also the ones to hear a story, admire a newly planted garden bed, or reminisce about old times. All of these encounters strengthen webs of support and friendship, which are the basis for healthy, livable communities."
Min artikkel i arkitekturmagasinet KOTE gir en innføring i grendeklynga, som kan sees som en utvidet form av lommenabolaget. Artikkelen gir også en god innføring i handikapprinsippet og ut-/inngruppe-strategier:
- GRENDEKLYNGA – EN MODELL FOR FRAMTIDA?
Før vi går i gang med analysen vil jeg oppfordre til å studere nøye det berømte mønster 37 av Christopher Alexander, som i sin helhet kan leses på nettstedet patternlanguage.com:
- Pattern 37: HOUSE CLUSTER
"WE ARE TRYING TO DO WHAT WE CAN, IN OUR LIMITED WAY, TO HELP ALL PEOPLE ON EARTH BECOME FREE
WE ARE TRYING TO FIGHT AGAINST THE ENSLAVEMENT OF PEOPLE BY MONEY, BY POWER, AND BY BUILDINGS AND BY DEADLY LANDSCAPES AND CITY NEIGHBORHOODS
IT WILL TAKE ALL OUR ENERGY TO FIND WAYS OF REPLACING DEAD CITIES AND ENVIRONMENTS, WITH THOSE IN WHICH WE CAN MORE EASILY BE FREE
HUMAN FREEDOM IS NOT ONLY IN OUR MINDS: IT IS A STATE OF GRACE, NATURAL TO US, BUT TOO OFTEN PREVENTED BY THE PHYSICAL ENVIRONMENT IN WHICH WE LIVE
THIS IS OUR FIGHT TO GIVE BACK THE WORLD TO ITS PEOPLE: YOU AND ME"
- CHRISTOPHER ALEXANDER
Two kind of relationship:
"Human relationship. There are two fundamentally different ways of understanding the word "relationship," when it comes to human beings.
One of these ways is conventional: this can describe the relationships you have with a shopkeeper, or a policeman, or a banker, or, in very sad cases, with a parent, a spouse, a son or daughter. These relationships are instrumental relationships; they are typically defined by convention – by the rules of behavior as set out by custom or by society.
The other way is personal: the essence of the relationship is that you seek, and find, a connection; you treat the other person as nearly as possible to the way you treat yourself, and you strive constantly to treat the other person more as you treat yourself. You recognize, and slowly come to feel, that you are part of the other person, and that the other person is a part of you, so that the two of you are gradually experiencing each other as an indivisible self.
This is not only something that happens with a person who is very dear to you. You can have this quality of relationship even sitting next to a person on a park bench for only a few moments, when the exchange is something real." - Christopher Alexander
Det var denne siste formen for samhold jeg søkte i dette lommenabolaget.
Bakgrunnen for at vi flyttet hit
Grunnet at vi fikk nye naboer samtidig som vi fikk et barn, og disse flyttet inn i leiligheta under oss og viste seg å være storrøykere, slik at vår leilighet ble fylt av tung tobakksrøyk, var vi tvunget til å flytte av hensyn til vår datters helse. Jeg kjente allerede da til inngruppe-prinsippet og Ross Chapin's arbeid med "pocket neighborhoods". Faktisk var jeg blitt kontaktet av Ross Chapin i egen person. Vi ble derfor svært entusiastiske da vi øynet sjansen til å få bo i et lommenabolag, og bød over oss selv. Dessverre har det vist seg at lommenabolaget er preget av feildesign og mennesker som ikke forstår lommenabolagets og inngruppas kjerne.
"It is in the subtle interplay of factors of this kind that the environment has its effect – positive or negative – on human life." - Christopher Alexander
Egentlig vil jeg i ettertid stille spørsmålstegn ved om man kan kalle dette et lommenabolag, da det er designet etter system-B og under et mekanisk verdensbilde, og ikke minst, med profitt som hovedfokus.
 |
| Kan man kalle dette et lommenabolag, eller blir det for sterilt, for mekanisk, for påtvungent? Jeg tror nå at man bør kalle dette for ei husgruppe, ikke ei husklynge etter Alexanders berømte mønster 37. Ei husgruppe er det man får når man forsøker å designe et lommenabolag etter system B, hva man da står igjen med er noe sykelig rigid hvor menneskets finstemte psykologi ikke er ivaretatt. Ei husklynge er derimot noe organisk, den er evolvert ut fra landskapet og tidløse mønstre for interaksjon. Kun slik kan man oppnå levende lommenabolag! |
"This is, of course, a rampant nod to commercialism, which, if we did not live in such a commercial era, would be seen for what it is. The life of a community cannot be held hostage, by a person or corporation who seeks to make money and profit from the construction of its streets and buildings. The streets and buildings are part of the neighborhood’s life blood, the city’s life blood, and they must be interwoven with the activities and life of the people themselves. Anything less leads inevitably to drug abuse, crime, teenage violence, anomie, and despair – the very earmarks of modern urbanism." - Christopher Alexander
Stressreservoaret
Enkelte vil kanskje hevde at noen av de sakene som diskuteres nedenfor er småsaker. Men man skal ikke ta "småsaker" for lettvint, for det er neppe noe fenomen ordtaket om "dråpen som får begeret til å flyte over" passer bedre på enn nettopp stress. Stress er akkumulativt, vi har et stressreservoar, når dette fylles opp kollapser vi som mennesker. Men livskvaliteten reduseres naturligvis lenge før man når dette punktet.
For eksempel ville det vært en mindre sak kun med sprutepistolen som står konstant og "suser" ved klatrebusken til naboen bak meg. Men når de i front i tillegg setter på avtrekksventilasjonen foran meg, som bråker på linje med et lite flisavsug, har jeg ingen annen mulighet enn å flykte mitt hjem. Sprutepistolen ville jeg ikke hørt hvis jeg forflyttet meg til balkongen foran huset, men der hører jeg avtrekksventilasjonen desto bedre. Forflytter jeg meg til den bakerste delen av balkongen over carporten hører jeg avtrekket mindre, men sprutepistolen desto mer intenst. Man sitter i klemma.
Derfor må ALLE stressfaktorer, selv de mest usannsynlige SMÅ, tas med største ALVOR og IKKE på noen måte bagatelliseres!
Ingen forklarer dette faktum på en bedre måte en giganten Christopher Alexanders, følgende er hentet fra et utdrag av kapitlet "The Stress Reservior" i The Phenomenon of Life: http://blog.p2pfoundation.net/the-stress-reservoir/2014/03/08
"Perhaps the most important finding of modern research on stress is that stress is cumulative, because it is all in one currency. Stress from many worries, stress from physical pain, stress from an unresolved argument, stress from light shining in one’s eyes – it is all stress, and it is all one kind of stress. So each of these apparently disparate stress effects fills the same stress reservoir.
Almost any unresolved problem, even when small, adds to the reservoir of stress, and can reduce a person’s ability to function well. So long as challenges faced are within the limits of the stress reservoir, a person is actively solving problems, and becomes more alive, more capable, more rewarded in the process of meeting the challenges. When the stress reservoir fills to impossible levels, the effect is opposite, and the accumulated stress prevents productivity, prevents loving relationships, prevents artistic and intellectual creativity, prevents people from being effective." - Christopher Alexander
Hjemmet skal være et sted hvor man kan tømme stressreservoaret, dette blir det motsatte av et vannreservoar, hvor man har mest energi når det er fullt. Stressreservoaret gir tvert imot et energioverskudd når det er tomt, et godt sted å bo er et sted hvor man senker skuldrene. Arkitektfilosofen Christian Norberg-Schulz kaller dette fenomenet for å være venn med stedet. Christopher Alexander kaller det for en kvalitet som ikke har noe navn.
Det er også sannsynlig at innadvendte mennesker reagerer sterkere på anti-biofile stimuli enn utadvendte, som lys- og støyforurensning.
Vår forgård som naboens bakgård
Hovedproblemet med plasseringen av mitt hus og hage er kollisjonen mellom vår forgård som naboens bakgård. Dette er noe som kun har gått langsomt opp for meg, en følelse som sakte har manifestert seg. Vi har her å gjøre med et gedigent "anti-pattern", som nesten garantert vil lede til konflikt og gnisninger mellom naboer. Når hva som er mest verdifullt for oss er det samme som er minst verdifullt for naboene. Her har arkitekturen sviktet totalt i sin rolle som freds- og harmoniskapende virkemiddel mellom mennesker. Arkitekturen skal ha som førsteprioritet å skape fred mellom mennesker, en forlengelse av lovverket, slår Leon Krier fast.
Det MÅ være slik når man legger ut tomter og plasserer husene, at de delene hvor det oppstår interaksjon mellom naboer må de tilstøtende områdene være av lik verdi for begge parter. Derfor kan man IKKE plassere hus like inntil hverandre slik at bakparten av et hus butter mot forparten til et annet hus. De MÅ ligge ved siden av hverandre, slik at alle deler av hus og tomt balanserer hverandre ut.
Når min forgård blir naboens bakgård fører dette til at jeg blir underordnet naboen, da jeg ikke vil ha noe å stille opp med når min forgård og hovedutsikt i praksis ikke har noen verdi for dem, og om jeg skulle ønske å gjøre noen mottrekk vil jeg derfor automatisk bli stilt sjakk matt. I en slik situasjon blir det naturligvis også enkelt å hevde at man må "tåle" ditt og datt, da de uansett ikke vil affiseres. Man blir avhengig av å ha usedvanlig emosjonelle og empatiske medmennesker for å kunne utvikle et godt naboskap, noe som langt fra er noen selvfølge.
For å fremme likeverd og samarbeidskrefter MÅ derfor husene i framtidige lommenabolag plasseres rundt felles land, slik det er slått fast i Alexanders mønster 37. Den enes forgård må ALDRI framstå som den annens bakgård, og bakenden av et hus må ALDRI plasseres mot forparten til et annet!
Bilen dominerer lommenabolagetBilens framtredende plass i lommenabolaget er påtagbar, man får en følelse av at de som designet plassen satte bilen foran mennesket. Selv var jeg mest opptatt av å komme unna den store fellesparkeringsplassen, men det har blitt stadig tydeligere at den mindre parkeringsplassen de tre boligene jeg er en del av er vel så destruktiv. Dette fordi hva som binder oss sammen er en grusom parkeringsplass, og ikke et nettverk av stier eller felles land som i et ekte lommenabolag. En asfaltert parkeringsplass knytter ikke sammen mennesker, den splitter dem.
Dette er hva som "knytter" oss tre i hjørnet sammen som naboer, grusomt! Brøytestikkene er satt opp for å hindre at all snøen skyfles inn på plenen foran mitt hus, også et stressmoment.
Her ser vi derimot et eksempel på et ekte lommenabolag, hvor mennesket, ikke bilen, står i sentrum. Bildet er fra Sørum økogrend på Nedre Romerike.
Også som helhet okkuperer bilen det meste av fellesområdene, den store parkeringsplassen ses i bakgrunnen. Bil og urbanisme er i sannhet motsetninger, det er kun forkvaklede kvasiurbanister som mener noe annet, noe Nathan Lewis glimrende redegjør for i artikkelen "The Eco-Technic Civilization"
Bilene, og det at mine barn alltid må krysse et bilområde for å komme til felles lekeplass, utgjør naturligvis også et stressmoment.
Noe jeg ikke var klar over er hvor støyende kupevarmere kan være. Når kupevarmeren står på ute på gårdsplassen er det som å komme ut på en flyplass, også innendørs brer denne intense lyden seg utover huset, særlig i soveromsdelen og sofakroken. Den kan stå på i opp til 45 minutter. Biler må aldri gis forrang foran mennesker!
Biler er altså ikke kun en pest og en plage for omgivelsene når de kjører, men også når de står i ro. I tillegg kommer selvsagt at alle biler som designes i dag visuelt er modernistiske monstre.
En monsterbil dominerer foran inngangspartiet
Dette bilsvineriet er det første som møter en når man åpner døra om morgenen. Morgenstund har bil i munn.
Her er ei liste over bilens destruktivitet, som jeg tidligere har publisert hos P2P-Foundation:
Kills street life
Damages the social fabric of communities
Isolates people
Fosters suburban sprawl
Occupies common land with parking lots
Endangers other street users
Blots the city's beauty
Disturbs people with its noise
Dazzles people with its lights
Causes air pollution
Slaughters thousands every year
Destroys nature
Exacerbates global warming
Wastes energy and natural resources
Impoverishes nations
En dominerende hekk og levegg
Denne hekken av søtmispel rager ca. 10 meter over min plen, jeg har satt opp ekstra bord på det gamle gjerdet for å beskytte min datter. Jeg hørte noen i husgruppa mi kalle hekken for en "skog".
Jeg var selvsagt klar over hekken da jeg kjøpte huset, men tenkte at dette var en mindre ting og at naboen sikkert gjerne ville klippe den ned noe. Det gikk også lenge før jeg tenkte særlig over den, inntil et tragisk tilfelle hvor en familie ble angrepet og stygt skamfert av en fransk mastiff i Mandal, og jeg oppdaget at naboen bl.a. hadde tre franske mastiffer luskende rundt i hagen. Etter denne hendelsen forsøkte jeg å sette opp midlertidige forsterkninger, noe naboen ikke likte, da gjerdet står inne på hans eiendom. Under samtalen kom det tydelig fram at det var uaktuelt å kutte ned på hekken.
Heldigvis ble det bedre med hundeholdet, han gjerdet i etterkant av samtalen inn forgården, slik at hundene nå sjelden oppholder seg mot vår hage. Min frykt for at min datter skulle kunne skades gikk nok inn.
Det var et lite sjokk å plutselig oppdage at man hadde tre slike over gjerdet, med ei lita jente på ett år
Med tida har det gått opp for meg hvor tyngende denne hekken framstår med bladverk, om vinteren går det bra. Når det er regnvær og man ser ut på hekken fra kjøkkenvinduet, uten å se annet, gjør det at man føler seg ekstra nedtrykt. I tillegg ligger den mot sør og kaster skygge, jeg har ingen plass i solen.
Mønster 161; SUNNY PLACE:
ProblemThe area immediately outside the building, to the south - that angle between its walls and the earth where the sun falls - must be developed and made into a place which lets people bask in it.
SolutionInside a south-facing court, or garden, or yard, find the spot between the building and the outdoors which gets the best sun. Develop this spot as a special sunny place - make it the important outdoor room, a place to work in the sun, or a place for a swing and some special plants, a place to sunbathe. Be very careful indeed to place the sunny place in a position where it is sheltered from the wind. A steady wind will prevent you from using the most beautiful place.
At hekken virker tyngende om sommeren forstår jeg nå skyldes at den da gir en fraktal ladning tilnærmet 2, mens menneskesinnet er evolvert for en fraktal ladning på 1.4, noe som tilsvarer det afrikanske savannelandskapet. Les mer om dette fenomenet i artikkelen "Fractal Art and Architecture Reduce Physiological Stress" (pdf) av Nikos A. Salingaros: http://journalofbiourbanism.files.wordpress.com/2013/09/jbu-ii-2012-2_nikos-a-salingaros.pdf
Bak huset er det grunnet hekken mørkt, kaldt og fuktig, et ufyselig sted. At man i det minste ikke kan ta ned hekken her er ubegripelig, da det allikevel ikke vil gi innsyn til hage fra vårt hus.
Noe som var trist var at en meter av tomta jeg trodde var vår, da jeg regnet med at grensa gikk ved gjerdet, ble borte. Dette gjør så jeg sitter igjen med en følelse av at tomta vår ikke er annet enn ei grøft skåret inn i skråningen, og ikke på noen måte del av et landskap.
Skal jeg sette opp nytt gjerde i grensa kommer dette helt ut på kanten ned mot skråningen, noe som fører til at hele "platået" og "Broad Boundary"-effekten forsvinner. For å bøte på dette ønsker jeg å bygge en støttemur med trapper mellom for å skape et nytt platå, som vi kan ha blomster, grønnsaker og bærbusker i. Men da grensa ligger fire meter fra vegg, og støttemur mindre enn fire meter fra vegg er søknadspliktig og krever nabogodkjennelse, kan man bare tenke seg hva som blir resultatet hvis jeg oppfordrer naboen til å kutte ned på hekken. Så også her sitter jeg i saksa.
Ved å flytte ut gjerdet vil dessuten kamphundene kunne patruljere mellom hekken og gjerdet.
I nedkant av huset har jeg intet ønske om å ta ned hekken, da jeg ikke ønsker å se inn i naboens hage, men kunne den ha blitt kuttet ned noe ville vi fått utsikt mot mitt kjære Totenåsen hvor jeg vokste opp. Vi har ikke utsikt unntatt til høyre for vår balkong, utsynet ellers fra vinduene er verdiløst.
En dominerende levegg ble plutselig også satt opp i grensehjørnet. Jeg brøy meg ikke særlig om den inntil de satte på belysning, noe som gjorde den enda mer dominerende. Juletreet er for å dempe belysningen i nattemørket.
Om leveggen ovenfor er lovlig betviler jeg, her er Bærum kommunes regelverk:
Unntatt søknadsplikt
Oppsetting av platting/terrasse (inntil 50 m²) som i det vesentlige ligger på terreng, men at overkant ikke på noe sted er høyere enn 0,5 meter over terreng (frittliggende eller festet til huset), unntar kommunen fra søknadsplikt, i medhold av pbl § 20-3 bokstav f). Tiltaket kan plasseres inntil 2 meter fra nabogrense.
Åpent rekkverk inntil 80 cm kan settes opp på den delen av plattingen/utegulvet som ligger mer enn 4 meter fra nabogrensen.
Utegulv som ikke noe sted ligger mer enn ca. 20 cm over terreng likestilles med hellelagt utegulv og skal ikke søknadsbehandles. Her gjelder ingen avstandsbestemmelser.
Vedlikehold av eksisterende godkjente tiltak er også unntatt søknadsplikt.Et positivt moment er at tomta vår i overkant synes å gå en meter høyere opp en grensegjerdet, slik at vi kunne få plass til et lite drivhus. Fikk vi lov til å sette opp dette kunne det ha dempet for inntrykket av leveggen og muligens også lyset. Kanskje også støy, da soverommet her er ideelt når man skal tidlig opp og trenger ekstra ro.
Soverommets plassering
Mønster 138; SLEEPING TO THE EAST:
ProblemThis is one of the patterns people most often disagree with. However, we believe they are mistaken.
SolutionGive those parts of the house where people sleep, an eastern orientation, so that they wake up with the sun and light. This means, typically, that the sleeping area needs to be on the eastern side of the house; but it can also be on the western side provided there is a courtyard or a terrace to the east of it.
Foreldresoverommet ligger til venstre under balkongen, barnesoverommet til høyre. Her får vi sola inn om morgenen, selv om det tidvis kan bli i lyseste laget.
Noe jeg ikke tenkte på var ulempene med å ha soverommet ut mot parkeringsområder. Tidvis må jeg legge meg med ørepropper grunnet ventilasjonsaggregatet i nabohuset, eller våkner av den intense lyden av en kupevarmer om morgenen. Helt utenkelig var at jeg, som den aviselskeren jeg er, ikke kan holde meg med papiraviser. Både jeg og kona savner Oppland Arbeiderblad om morgenen.
Postkassa vår. Dessverre kan vi ikke abonnere på lokalavisa eller andre aviser, da det blir et smell i postkassa når avisbudet legger i avisa, noe som uunngåelig fører til at man rykkes av drømmeland. Av samme grunn kan vi heller ikke ha reklame, noe kona savner, men som jeg synes er greit.
Det verste er allikevel når avisbudet kommer kjørende inn mot parkeringsplassen vår om morgenen, hvor han i realiteten kjører inn i vår drømmeverden.
Omtrent annenhver natt vekkes jeg av morgenbudet.
Våkner jeg tidlig om morgenen blir jeg liggende å vente på når avisbudet kommer, noe som gjør det vanskelig å falle til ro og sovne igjen. Dette blir litt som når jeg sitter på balkoongen anspent og gruer meg for når naboene skal sette på ventilasjonsanlegget.
Eksemplet med postkassa er nok et eksempel på hvor håpløst det er å blande mennesker og biler. Enten våkner man av dunket i postkassa, eller av at budbilen kommer kjørende med lys og støy inn mot soveromsvinduer, og når det er holke spinner og kviner seg ut igjen.
Støy som forstyrrer nattesøvnen gir lengre innsovningstid, flere oppvåkninger og lettere søvn. Det kan medføre fysiologiske reaksjoner som raskere puls og høyere blodtrykk. Den kraftigste responsen skjer når man vekkes, sier Aasvang til NRK.no.Mitt forslag er at postkassene flyttes til nedre del av den store felles parkeringsplassen, hvor avisbudet ikke ville forstyrre noen. Slik vil man få et felles møtepunkt ved poststativet, og 30 meters gange burde ikke være avskrekkende for noen.
Soveromsvinduene dekker nesten hele veggen, noe som fører til mer støy, mer lys og kulde inn på soverommet. Det er umulig å plassere senga mer enn 60 cm. fra vinduet, noe som gir en tidvis plagsom kuldefølelse vinterstid for den som ligger mot vinduet.
De store vinduene gjør også så man føler seg mer eksponert, da soverommet har høyeste intimitetsgrad og følgelig bør plasseres deretter (se mønster 138). Mitt forslag er å bygge en gabion kombinert med hekk i grenseovergangen mot kontorvinduet i bakgrunnen, for å dempe for lys og for innsyn. Personlig kan jeg ikke forstå annet enn at dette vil øke trivselen for begge parter.
Støy
Et godt lydmiljø for den enkelte karakteriseres av optimal kontroll over egne akustiske omgivelser. Det er en utfordring i mange sammenhenger fordi stadig flere folk lever tett innpå hverandre. Mange lydkilder kan vi ikke kontrollere selv. Når vi tvinges til å lytte, når lyd blir uønsket, da utarter den til støy og blir en plage. Da ligger vi der våkne og irriterte, hindres i lese eller lytte til det vi vil høre på. Mange folk lever slik i dag. Enten kommer bråket fra naboene, fra en varmepumpe, fra vei-, tog- eller flytrafikk, eller vindmøller. Eller også en kombinasjon av alle faktorer. - Norsk forening mot støyAv de verste helse- og trivselsproblemene i verden ligger støy høyt oppe, av FN rangert som verdens nest største forurensningsrelaterte helseproblem. Selv hadde jeg trodd at jeg skulle unnslippe støy her i denne kroken av lommenabolaget, men det viste seg også her å være opptil flere slanger i paradiset.
Selv har jeg meldt meg inn i Norsk forening mot støy og gjort kampen mot dagens støyregime til et av mine hovedsatsningsområder. Jeg er også stolt av at en av mine sambygdinger, totningen og friluftskjempen Nils Faarlund fra Bilitt, deler mine oppfatninger. Les bl.a. hans artikkel hos Kulturverk.com: "Folkets votum: 9 av 10 vil ha stillhet – ikke støy!"
Det andre bygningsbiologiske prinsipp slår også fast:
Boliger plassert borte fra forurensende kilder og støyMen hva når boligene i seg selv er kilder til støyforurensning? Dette er selvsagt en perversitet som aldri ville kunne oppstått under et bygningsbiologisk regime, men dessverre mulig under dagens natur- og menneskefiendtelige byggeregime.
Det ellevte bygningsbiologiske prinsipp slår også fast:
God innendørs luftkvalitet gjennom naturlig ventilasjonJeg vil allikevel begynne med en liten støykilde som er utrolig irriterende, men som var umulig å forutse, dette gjelder vanningen av en klatrebusk under et takutspring. Denne klatrebusken, trolig villvin, betyr selvsagt mye for dem som eier den. Men når den vatnes på varme sommerdager, hvor man liker å sitte ute, har de en sprutepistol hengende over denne innstilt på en liten dusj, som avgir en monoton og gjennomtrengende om enn relativt svak sprutelyd døgnet rundt. Dette gjør naturligvis så man får mark.
Det er utrolig hvor irriterende en sprutepistol kan være når den står innstilt på en svak sprut døgnet rundt på årets fineste sommerdager, som vi ikke har for mange av her til lands
Problemet med sprutepistolen kan enkelt løses med dryppvanning. Dette ville bli en vinn-vinn-løsning hvor klatrebusken får et jevnt tilsig av fukt hele sommeren, samtidig som man ville oppnå et støyfritt miljø.
Et annet problem er et våtromsavtrekk med slitte kulelager, dette går riktignok kun en gang i blant, men mest om sommeren. Trolig er det innstilt til å starte når fuktigheten i lufta passerer ei viss grense.
Lagrene til denne avtrekksvifta er utvilsomt meget slitte og modne for utskifting. I dag får man kjøpt takvifter med innebygde lydfeller. Uansett, det beste er naturligvis naturlig ventilasjon, da alle mekaniske "ad hock"-løsninger slites og vil forårsake økende støy.
Noe jeg overhodet ikke tenkte over var at det bak den store ventilen oppunder mønet i nabohuset skjulte seg en fryktelig avtrekksventilasjon, jeg var sikker på at dette kun dreide seg om loftsutlufting. Hvorfor i all verden dette ikke ble tatt ut over taket finnes ikke noe godt svar på, all den tid boligene ligger rett overfor hverandre. Sannsynligvis kunne vel utbyggeren tjene et par tusenlapper på dette, samt å droppe lydfeller.
Ventilen til venstre er for hovedavtrekket, den til høyre for kjøkkenavtrekket. Hovedavtrekket støyer på linje med et lite flisavsug, noe jeg vet etter å ha arbeidet i trevareindustrien i 30 år. Men også kjøkkenavtrekket støyer forunderlig mye. Tidvis står de begge på samstundes.
Det at husene ligger rett overfor hverandre gjør så det oppstår refleksjoner mellom veggene:
Refleksjoner øker lydtrykknivået (Fra artikkel om varmepumper lenket ovenfor, av siv.ing. Jan Oddvar From)
Men så er det dette med refleksjoner da. Når en varmepumpe blir plassert utenpå på en husfasade, vil støyen bre seg halvsfærisk utover i omgivelsene som på en halvkule, med bare halvparten av kulearealet. Fordi kildestøyen (Lw) er den samme som før, blir lydrykknivået (i absolutte tall (i Pa)) ute i omgivelsene nå dobbelt så stort -- og dermed 3 desibel (dB) høyere enn målt/beregnet i frittfelt. Dersom varmepumpen blir plassert et stykke opp på fasaden, men nå også inne et hjørne, tvinges støyen til å utbre seg kvartsfærisk, dvs. utover på en kvart kuleflate. Da øker støyen med 6 dB i forhold til frittfeltsverdien. Slik kunne vi fortsette -- se oversikten nedenfor.
Støyutbredelse økning i lydtrykknivå (Lp), i forhold til formel (1) og figur 1
1/1 -sfærisk 0 dB
1/2 -sfærisk 3 dB
1/4 -sfærisk 6 dB
1/8 -sfærisk 9 dBI de aller fleste tilfeller står varmepumpen montert på en fasade slik at støyutbredelsen er ½ sfærisk (som på et halvkuleskall). Men i noen tilfeller er den plassert opp under en balkong, eller inn i et hjørne, slik at støyutbredelsen skjer på en 1/4 kuleflate. Jo trangere varmepumpen blir plassert, dess ugunstigere kan det være når det gjelder spredning av støy utover mot nabobygg - støynivået vil da øke.
Utenfor naboens fasade oppstår ny refleksjon
La oss tenke oss at avstanden på r = 10 meter i eksempelet ovenfor er til nabohusets fasade. Når varmepumpestøyen treffer denne fasaden oppstår det en ny refleksjon -- støyen reflekteres og kastes tilbake med samme intensitet. I et punkt like utenfor fasaden blir lydtrykknivået derfor doblet (i forhold til frittfeltverdien). Dobling av lydtrykket betyr en øking på 3 dB. Det betyr altså at støynivået (LpA) blir lik 37 + 3 = 40 dB.
Dette regneeksempelet viser det at den tekniske byggeforskriftens minstekrav (i NS 8175) om at LpA ≤ 35 dB om natten ikke blir oppfylt. Det samme er tilfelle dersom vi beregner 5 meter opp på fasaden -- utenfor naboleiligheten (f.eks. et rekkehus eller i en firemannsbolig). Da får vi LpA = 43 dB (se eksempelet i forrige avsnitt). Dette kunne være akseptabelt på dagtid, men ikke om kvelden og på natten -- der grenseverdiene er satt til hhv. 40 og 35 dBA. Da må vi evt. lete etter en mer stillegående varmepumpe. Dersom LwA = 60 dB eller lavere, burde man være rimelig trygg, men dette er ingen garanti - man må beregne det.
Dette avtrekket har forårsaket størst reduksjon av trivsel for oss da det vender mot fronten av vårt hus, hvor vi har soverom, kosekrok og en liten balkong med herlig utsikt over Mjøsa, hvor det er meget hyggelig å innta atmosfæren i fred og ro. Her er noen eksempler over min fortvilelse som jeg har notert:
Natt til 18. mai: Avtrekk stod på hele natta. Det var meget varmt ute, jeg måtte derfor ha vinduet åpent, og var derfor nødt til å sove med øreplugger. Avtrekket stod på fra 8 om kvelden til 8 om morgenen. Må uansett sove med ørepropper når avtrekk står på.
19. mai var en meget fin dag, avtrekk ble satt på kl. 12:30 om dagen. Det var meget varmt, 20-25 varmegrader. Kunne ikke oppholde meg ute. En fin søndag ødelagt. Avtrekket stod fremdeles på når jeg dro på sykkeltur 15:30, og når jeg la meg med ørepropper 23:15 om kvelden.
Søndag formiddag 4. august kjørte naboene vifteanlegget på full styrke + kjøkkenvifta fra kl. 10 og utover. Vi skyndte oss derfor å reise på hytta, drog i 11-tida. De satt og koste seg på balkongen mens for oss var det umulig å oppholde oss ute, skikkelig arrogant og dårlig gjort. Det var sol og over 20 varmegrader, det hele var derfor totalt unødvendig, det ville vært mer enn nok å sette opp vinduer og dører.
7. februar under åpningsseremoni OL-Sotsji stod hovedavtrekk på frå 15:00 – 18:00. Jeg måtte skru opp lyden på TVen til full styrke for å overdøve viftestøyen, noe som var meget ubehagelig. Opplevelsen av en stor sportshendelse ble kraftig redusert.
I forbindelse med utslipp av avtrekksluften (avkastluft) må krav i byggeforskrifter følges. (§ 8-52, må bl. a. ikke være til sjenanse for naboer.)
Ovenstående eksempler viser at avtrekket ikke er plassert etter retningslinjene til § 8-52. Den gode nyheten er at avtrekket enkelt kan flyttes til taket, samt at det kan innstalleres lydfeller. Her er et tilbud på jobben:
Firma Nordengen AS
28. okt
Hei.
Etter befaring sammen med Stian har vi gleden av å kunne tilby omgjøring av
avtrekksventilasjon i henhold til deres ønske.
I tilbudet er medregnet alle nødvendige materialer samt
nødvendig demontering og montering.
Samlet sum eks. mva. 9.400,-
mvh.
Oddmund Rindahl.
Ventilasjonsloftet kan virke trangt, men i følge ventilasjonsfirmaet er det ikke noe problem å legge inn tre fleksible lydfeller her, to for hovedavtrekk og ett for kjøkkenavtrekk, samt å føre utkastlufta over tak med lydtrykket vekk fra berørt bolig. Ved å utføre disse enkle tiltakene som heller ikke koster all verden, vil det bli stilt som i graven. Slik kan de som ønsker det kjøre ventilasjonsanlegget så mye de ønsker uten å ødelegge sine medmenneskers mentale og fysiske helse, en vinn-vinn-situasjon.
Også kjøleskapet bråker , særlig gjennom vibrasjoner til underetasjen, hvor støyen er mer merkbar enn i rommet kjøleskapet er plassert i. Da dette er et soverom er det uheldig. Utbygger har her spart inn litt ved å bruke lette materialer uten dempere, eller støyabsorberende materialer.
Den åpne kjøkkenløsningen gjør så støyen siver utover i stua. Vibrasjoner ned i soverommet i underetasjen gjør støyen enda mer intens her. Lysåpningen mellom vindu og vegg er kun 70 cm, noe som gjør at man ikke får ut skuffer og hyller for vask uten å måtte dra fram kjøleskapet, noe som legger grunnlaget for dårligere hygiene. Samtidig gir ikke den altfor smale lysåpningen rom for å bygge inn kjøleskapet, noe som kunne redusert støytilfanget til stua.
Den åpne kjøkkenløsningen gjør også så lukt siver ut i stueavdelingen. Selv har jeg en meget dårlig luktesans og reagerer ikke på dette, men min kone reagerer på den minste dunst. Sara Suzanka har i sin bok Not So Big Solutions for Your Home, i kapitlet "The Kitchen/Family Room Relationship", gitt flere eksempler må meget bedre semi-åpne kjøkkenløsninger. Anbefales!
Selv har jeg en teori om at menneskesinnet reagerer særlig sterkt på alle typer monoton støy, som viftestøy, fordi INGENTING i naturen er monotont. En bekk, vinden i trærne, fuglesangen, alt har sine vekslende rytmer. Moderne viftestøy kan derfor best sammenlignes med moderne arkitektur.
Tro om ikke monoton viftestøy og monoton arkitektur begge påvirker sinnet destruktivt ved sin monotoni? Monotoni finnes jo ikke i naturen, å reagere med angst og uro på unaturlige lyder er et sterkt overlevelsesinstinkt, kan man ikke flykte er derfor en naturlige reaksjon depresjon og utmattelse.
Tradisjonell arkitektur er naturlig i den forstand at den er vekslende, på samme vis som en bekk, vinden i trærne og fuglesangen om våren.
Støy fra kupevarmere er nevnt tidligere i artikkelen, men nå er det "kun" en kupevarmer ute på den åpne plassen. Trolig vil det snart bli to.
Her er to (lov-) forslag fra min side for å ivareta det fellesgodet stillhet er:
Alle flytter ventilasjonsanlegget til taket og installerer lydfeller. Evt. at de som er plaget av ventilasjonsstøy har rett til å få dette utbedret mot at de selv betaler.
Kupevarmere skal kun benyttes inne i carporten med snuten inn, evt. på nederste halvdel av felles parkeringsplass. Tomgangskjøring skal ikke overstige 10-15 minutter, og kun på kalde vinterdager. Benytt heller motorvarmer, elektrisk kupevarmer eller lignende og dekk til frontruta. (Et alternativ kan være at hver bolig kun har en bil og de som trenger ekstra bil deltar i et bildelingsopplegg. Kanskje noen da helt ville oppgi egen bil? Beregninger viser at man med bildeling kan redusere antall biler med 90 prosent. Selv synes jeg det er altfor mange biler her.)
Selv har jeg levd utmerket med å dekke over frontrute og fremre sideruter pluss motorvarmer med tidsur i mange år.
Støy fra selntralstøvsugerutkastet har vi ikke merket noe til, da både vi og naboene heller benytter tradisjonell støvsuger. Dette er bra, selv om det finnes enkle tiltak for å dempe en slik støykilde. Utkastluftsventilen er dessverre også her plassert mot våre soverom og balkonger, noe som igjen viser åndsfraværheten til utbygger og kommune.
Eg hadde ei veninne som budde i eit husvære bak fengslet på Grønland i Oslo. Eg hugsar framleis då eg ringde henne, og ho sa: "Eg må leggja på, Walid. Om fem minutt slår fengslet på vifta. Eg må rømma frå heimen min. Vi talast klokka fire når dei slær av vifta."
Ho hadde heimekontor, og dette skadde henne psykisk og i tillegg økonomisk sidan ho ikkje greidde å jobba så mykje som ho skulle. Støy forvandla henne til ein flyktning i eige hus. Ho måtte selja husværet og flytta. Eg såg korleis ho freista å kjempa mot ulyden. - Walid Al-Kubasi
Lystilgang innvendigStue og kjøkken har god dagslystilgang fra flere sider, og oppleves som lyse og trivelige. Med unntak av bakre soverom oppleves alle rom som lyse og gode, med et visst unntak av foreldresoverom hvor lystilgangen og eksponeringen blir i meste laget.
Mønster 159; LIGHT ON TWO SIDES OF EVERY ROOM **:
ProblemWhen they have a choice, people will always gravitate to those rooms which have light on two sides, and leave the rooms which are lit only from one side unused and empty.
SolutionLocate each room so that it has outdoor space outside it on at least two sides, and then place windows in these outdoor walls so that natural light falls into every room from more than one direction.
Inndelingen av stua
Plasseringen av "søyla" rundt pipestammen midt i rommet fungerer svært godt, og deler stua inn i fire distinkte soner: kosekroken, finkroken, spisekroken og bok- eller hyllekroken. I kosekroken går også taket lavt ned, noe som gir en intim følelse.
Vinduet i kosekroken er ikke bare hyggelig, da det gir innsyn rett inn i vår kosekrok fra naboens kjøkkenvindu, derfor har vi det alltid dekket for med persienner. Dette selvsagt også for ikke å plage naboene med TVen vår, noe som ikke er pent gjort.
De kraftige limtredragerne i taket hjelper også til med å inndele stuerommet i soner, samt at det bidrar med en fraktal dimensjon
Lysforurensning
Jeg vil først anbefale å lese artikkelen Om lysets og mørkets fremtid av Christian Lysvåg, opprinnelig publisert i Aftenposten innsikt, nr. 2, februar 2013, med tittelen: En lysforurenset klode. Kampen for mørket er i gang: http://lysvaag.wordpress.com/2013/02/08/om-lysets-og-morkets-fremtid/
Lyset er godt – står det skrevet – det lar oss forstå og bestemme over jorden. I vestens tenkning ble det en gang smidd en ubrytelig forbindelse mellom sannhet og det å se. Derfor har vi sakte men sikkert brakt mer og mer kunstig lys inn i verden. Det har vært en kamp mot naturen og universets lover. Og nå kan det virke som mennesket har stukket av med en endelig seier. Det ser man på de nyeste bildene tatt fra den internasjonale romstasjonen. Kloden gløder, de mørke feltene er så få, utdøende. Men samtidig finnes det tegn i tiden på at den evige sannhet om kjærlighetsforholdet mellom mennesket og lyset slår sprekker. Det er krefter i verden som ønsker mørket tilbake. Noe i dypet av menneskeheten har våknet i protest mot fraværet av natt, mot den volden vi øver mot jordens og døgnets naturlige rytme. Det er stadig flere som merker at vi har mistet noe i alt lyset, at vi har kanskje mistet evnen til å virkelig se…Les også artikkelen Lys i mørket: http://www.viivilla.no/hage/utebelysning/Lys-i-morket/
Naboens "hekk" utenfor vårt soveromsvindu. Egentlig er det ingen hekk lenger, men trær, og har slik mistet funksjonen som hekk vinterstid. Kuppelen, med blankt glass og ei forferdelig kvit energipære, har derfor ingen demping.
Den nest alvorligste lysforurensende kilden rundt mitt hus ettet TV-lyset er glasskuppelen med ei kvit energipære bak "hekken". Fordi hekken er forvokst og har mistet sin dempende funksjon, trår den fram som et kraftig blendingspunkt som møter meg hver gang jeg kommer hjem vinterstid. En svært ubehagelig måte å bli hilst velkommen hjem på. Regelen om klar pære i klart glass og kvit pære i kvitt glass ser ut til å være ukjent. I tillegg lyser lampa opp plassen foran soverommet med et kaldt og likaktig lys, noe som er utrivelig og angstfremmende. Problemet kunne enkelt løses med ei blendingsfri utelampe.
Utendørs belysning uten noen form for blending. Så enkelt kan man gjøre livet mye triveligere for sine naboer!
Det hvite lyset forurenser voldsomt. Ikke bare griper det inn i mørket og forstyrrer nattehimmelen på mange mils avstand. Det er også uheldig for menneskers og dyrs helse. Det forstyrrer livets fine prosesser: fuglers migrasjon, innsekters forplantning, rovdyrs jakt, alle veseners instinkter og biologiske klokke. - Christian Lysvåg
Også plattingen bak huset ble det plutselig installert utelys på. Før dette hadde jeg ikke tenkt så mye over den, men etter at de satte opp en lampekuppel inne i hjørnet framstår den som mye mer dominerende og truende.
Å bare sette opp en kuppel er ganske bevisstløst, da denne formålsløst sprer lyset i alle retninger. Poenget med intelligent belysning er å ikke se hvor lyset kommer fra, og kun å opplyse enkelte utvalgte detaljer.
Leveggen sett fra min side. Særlig når det er snø blir den liggende i et forstyrrende lysskjær, og kuppelen lyser godt også mellom plankene. Et par forsiktige lyskilder ut mot kantene kunne sannsynligvis vært greit, dette er det ikke.
Skjermlys
Alle forstår hvor lyset fra fjernsyn, dataskjermer og digitale apparater faller i denne sammenheng. Det er vitenskapelig etablert at på samme måte som all ytre stimuli vi mottar gjennom sansene også bestemmer bevissthetens innhold, så kan frekvensen på disse stimuli – i lysets og lydens bølger – også være utslagsgivende for hjernens egne bølger. Høyfrekvente, kantete inntrykk, ikke i innhold men i form, kan skape ”taggete tanker” og et nervøst sinn. Det er vanlig å forklare for eksempel innsovningsproblemer med for mye skarpe inntrykk. Det kan tas helt bokstavelig: om man fratar seg selv den naturlige blå timen, (som ikke må forveksles med blått lys, hvilket oppfattes som hvitt) som er nedskaleringen av sanseverdens frekvens, så fratar man seg også hjernens og hjernebølgenes utflating mot ro. - Christian Lysvåg
Selv stenger vi godt for med persienner for å stenge inne det flimrende og urolige TV-lyset, samt at vi ikke ønsker å dele hva vi ser med andre. Det er jo ikke sikkert de har samme smak som oss. Tross alt ligger husene så tett på hverandre at man kan lese undertitlene.
Dessverre har ikke alle samme oppfatning. Beror dette på bevisstløshet eller likegyldighet?
Budskapet er enkelt: mørket må vernes, nattehimmelen er verdensarv, og mer generelt: vi må begynne å tenke om lyset og bruken av lys. I stor grad dreier det seg om en bevissthet rundt det som nå i stor grad er helt ubevisst. - Christian LysvågÅ ha et rom med en TV rett imot ditt hus er lik et diskotek-lys, der rommet blafrer ut i omgivelsene i alle regnbuens farger. Dette river i filler sinnet, og sjela skjærer tenner.
Selv gjennom kvite persienner siver det ut i nattemørket.
Tro hvorfor de plasserte TV-skjermen slik at vi får den i øynene fra stue- og soveromsvinduer, fra balkonger og inngangsparti? Hadde de plassert den på en annen vegg kunne de dempet dette.
Jeg tenker med gru på hvordan det blir til sommeren å nippe til vinflaska på balkongen mens jeg prøver å nyte utsynet utover byen og Mjøsa, med dette flimrende og taggete lyset i øyekroken. Med taggete tanker og et nervøst sinn til, der skjermlyset skjærer inn i det blå nattelyset. Et reflektert og filosoferende menneske kan naturligvis ikke eksistere under slike betingelser.
Tidvis står TVen i "standby" og stråler ut et iskaldt blått lys.
Hva var galt med å ha TVen i kosekroken, slik vi har det? Kan man ha det koseligere enn her? Her forstyrrer ikke TVen noen.
Vinduslys
In classic experiments on human eye motion while scanning a picture (hubel, 1988; Noton & Stark, 1971; Yarbus, 1967), the eye is observed to focus most of the time in the regions of a picture that have the most detail, differentiations, contrast and curvature (the experiments referred to did not include color). These are clearly the high-information regions in the picture. Eye fixations establish a fairly narrow "scan path" where the eye spends about one-third of its time, with random excursions to low-information (i.e. plain) regions of a visual image. The brain thus selects informative details such as convoluted, detailed contours and contrasting edges for recognizing and remembering an object. Our visual system is built to select those items of concentrated information that can provide the most complete response in the shortest possible time. (Color is extremely important in this process, playing a principal role in the realm of visual stimuli, and will be discussed in Section 7, below. - Nikos A. Salingaros, A Theory of Architecture, page 86
Prøv å la blikket hvile til sida for bildet (klikk gjerne i bildet for å få opp en forstørrelse). Du vil se at hjernen ubevisst dras mot det kontrastpunktet lampeskjermen utgjør, lik en gravitasjonskraft. I virkeligheten er denne effekten flere ganger sterkere enn på et lite foto. Hadde vi hatt et tilsvarende bilde ved siden av, men uten dette blendingspunktet, ville en "morror-of -the-self-test" vist at vinduet uten blendingspunktet er et sterkere fellesmenneskelig uttrykk for vårt indre selv, og slik til vår tilknytning til verden og universet.
Den lille lampa i vinduet ovenfor kan virke tilforlatelig, men danner et nokså sterkt kontrastpunkt eller senter, forsterket av at lampetten er plassert midt i vinduet og den mørke bakgrunnen til rommet og huset. Lyset kan synes å ha et gulaktig skjær på bildet, men er kvitt, og i nattemørket framstår det som sterkt kvitt. Innenfra kommer det stadig inn i synsfeltet, og hver gang får jeg et lite sjokk og rives ut av mine tanker. Fra balkongen kommer det rett imot.
Var ikke lampa plassert rett i synsfeltet for den vakre utsikta over byen og Mjøsa ville den ikke betydd noe, denne utsikta er for meg lik et Zen View og svært verdifullt. Utsynet fra de andre vinduene er verdiløst.
Blikket dras ufrivillig mot dette blendingspunktet fordi øynene søker mot de punktene med størst kontrast, så forsøker jeg å hvile øynene over mjøslandskapet arbeider underbevisstheten for å dra blikket inn mot dette kontrastpunktet. Dette er en sterk overlevelsesmekanisme, mennesker uten denne egenskapen ble utryddet fra de afrikanske savannene, og ble derfor ikke våre forfedre. Min reaksjon er derfor et sunnhetstegn og i pakt med biofilia.
Jeg har allikevel merket meg at naboene i A på motsatt hjørne av husgruppa har en amberaktig skjerm, denne virker derfor langt mer behagelig. Hadde man i tillegg plassert lampetten nede i hjørnet av vinduet til venstre ville kanskje kontrasteffekten blitt så dempet at det ville blitt akseptabelt?
Fremtiden er amber-LED, mener Frederico. Det er varmt, rav-farget lys; dyrt å utvikle, men skånsomt mot mennesker og natur. Det hvite lyset forurenser voldsomt. Ikke bare griper det inn i mørket og forstyrrer nattehimmelen på mange mils avstand. Det er også uheldig for menneskers og dyrs helse. Det forstyrrer livets fine prosesser: fuglers migrasjon, innsekters forplantning, rovdyrs jakt, alle veseners instinkter og biologiske klokke. - Christian LysvågEt minimumstiltak er amber-fargete skjermer eller amber-LED i utsiktsretningen. Men det aller beste er naturligvis å benytte ei vinduslampe hvor blendingspunktet helt er fjernet.
Å lage en blendingsskjerm selv burde vært en enkel sak, f.eks. av tre. Dette ville også gitt mer lys i rommet, da lyset bak lampa ville reflekteres tilbake. Den kunne lages kvit og med litt vinkel slik at lyset ble fint reflektert tilbake.
HERSTAL Y1944, en enkel, genial og rimelig vinduslame helt uten blending. Legg spesielt merke til den tiltbare skjermen. Hvis du ønsker ei vinduslampe uten forstyrrende blendingspunkt for dine naboer, eller for deg selv innendørs, er denne innertieren fra Herstal et naturlig førstevalg.
Lampa ovenfor fra Herstal er en genistrek og en nykommer av året (2014). Den er uten blendingspunkt og skjermen kan tiltes i alle retninger, slik at man kan lede ekstra lys i ønsket retning. Denne lampa utgjør definitivt ikke noe kompromiss, men er en optimalisering av livskvalitet for begge parter. De ville fått ei nydelig vinduslampe og det lyset de trenger, samtidig som jeg ville kunne nyte min for meg svært vakre og verdifulle utsikt uforstyrret. Denne utsikta er for meg det mest verdifulle ved min bolig.
Dessverre er utforinga bare 11 cm, mens standard størrelse for sokler til vindus-/bordlamper er 15 cm. Nok en designtabbe av utbygger, de burde hatt utviklet et "pattern language" som tok hensyn til dette. Problemet kan allikevel enkelt løses med ei lita hylle i karmen.
Dette bildet er fotografert rett ut fra vårt soverom mot det som nå er kontor. Det kvite lyset lyser også opp liftgardina, som er i et slags reflektivt stoff.
Med ei Herstal blendingsfri vinduslampe ville dette vært unngått, så enkelt!
Med en kombinasjon av Herstal bordlampe og et gjerde/hekk som dekket halve vinduet ville hele problematikken vært løst, samtidig som både de og vi slapp innsyn. Dataskjermene, som delvis har fronten mot vinduet, ville også blitt borte. Nok en vinn-vinn-situasjon og ikke noe kompromiss.
Jeg tror man kunne kalle dette en helhetsutvidende transformasjon, for å benytte alexandrinsk terminologi.
"Fredslampa" fra Herstal i sort utførelse
HERSTAL Y1944 i knall oransje og med blank skjerm, i tilfelle man ønsker en frisk farge i vinduet eller på kjøkkenet
Herstal Y1944 plassert i kjøkkenvinduet vårt. Den geniale skjermen kan tiltes i alle retninger slik at du får lyset dit du vil
Se hvor nydelig den tar seg ut utenfra, helt uten blendingspunkt
Hvilken harmoni!
Her er det kun installert ei halogenpære med et svakt amber-aktig lys, men med ekte amber-LED ville man hatt en nirvansk effekt
Fordi utforinga bare er på 11 cm mens standard diameter på bordlamper er 15 cm, måtte jeg lage til ei lita hylle den kan stå på.
Et alternativ er å kappe den til etter lampefoten og avrunde den etter denne i forkant.
Lampa står meget godt, da sokkelen er tung og har en slags filt som nærmest suger seg fast til underlaget.
Se hele bildeserien av Herstal Y1944:
- Herstal blendingsfri vinduslampe lever opp til forventningene og vel så det!
Slik jeg ser det bør man tenke på et vindu som et blomsterbed, det skal være til glede for omgivelsene. Da kan ikke èn detalj ta all opperksomheten, det er helheten som skaper skjønnhet, ikke delheten.
Dette blomsterbedet har vi laget ikke kun til glede for oss selv, men også for at det skal være til glede for våre medmennesker.
Dessverre har jeg nå mistet kjærligheten til stedet, så om jeg orker å luke og å sette på plass igjen de pinnene som har falt fra hverandre i løpet av vinteren, vet jeg ikke.
Dette viser hvordan alt henger sammen, hvordan vi alle interakterer i en større helhet.
Mulig regel for å ivareta lysmiljøet i lommenabolaget:
Belysning, verken innen- eller utendørs, skal gi blendingsfølelse eller virke forstyrrende for naboer, men ha en beroligende effekt. Dette gjelder særlig i utsiktsretningen mot Mjøsa. Lys fra data- og TV-skjermer må regnes med. Plasser TVen slik at den ikke kommer i synsfeltet, og/eller skaff skikkelige persienner og bruk dem.
Eksemplet med høye hæler og filttøflerFør jeg går videre vil jeg formidle et eksempel eiendomsmegleren fortalte meg da hun forleden dag var her for å gi oss en takst på huset, hun hadde forøvrig stor forståelse for vår situasjon og vil følge oss tett opp.
Hun kunne fortelle at et vanlig problem i blokkleiligheter er at fruen i leiligheta over liker å gå i høyhælte harde sko som gir en nevrotisk klikkelyd til de som bor i leiligheta under. Selvsagt kunne hun valgt å gå i filttøfler, noe som også ville vært bedre for henne, men hun velger å holde på sin rett og "eiendomsretten" og "frihet", og heller utsette denne uheldige naboen med sine harde hæler som gjenlyder gjennom betonggulvet.
Det hele blir selvsagt dobbelt irriterende fordi denne oppførselen er totalt unødvendig, hun kunne gått i filttøfler!
På samme vis er det enkelt å ta en telefon og få installert et lydløst ventilasjonsanlegg med lydfeller og luftutkast på taket.
På samme vis blir det med vinduslampene, disse kan byttes med ei behagelig vinduslampe fra Herstal til beste for begge parter.
For noen er det viktigere å tviholde på sin "rett" til å benytte harde stiletthæler enn at naboen skal bevare vettet. Foto: Sigismund von Dobschütz
Trepanelet
Dette oljemalte heltrepanelet var en viktig grunn til at jeg valgte huset, i dag som nesten alt består av gips- eller MDF-plater. Se mønster 235: SOFT INSIDE WALLS *
The psychological need for detail at the smallest perceivable scale is illustrated by the widespread use of natural surfaces such as polished wood and stone, whenever it is economically feasible. Such surfaces provide an emotional connection to details well below 1 mm in size. The eye actually perceives the natural structures that characterize real wood or marble, even though they are at the limit of visual perception. One is not easily fooled by Formica even at a distance. - Nikos A. Salingaros
Lekeplassen
Det er selvsagt genialt å ha en felles lekeplass midt i husgruppa, men noen "ADVENTURE PLYGROUND" er det ikke
Mønster 73, eventyrleikeplassen:
Problem
Eit slott, laga av kartong, steinar, og gamle greiner, av ei gruppe born for dei sjølve, er verdt tusen perfekt detaljerte, og perfekt dekorerte slott, laga for dei i ein fabrikk.
Løysing
Sett opp ein leikeplass for born i kvart einaste nabolag. Ikkje ein ferdig leikeplass, med asfalt og husker, men ein plass med råmateriale av alle slag – nett, boksar, tønner, tre, reip, enkle verktøy, plankar, gras, og vatn – kvar ungane kan skapa og gjenskapa leikeplassen sin på eigehand.
Nabolagsinnramming
Mønster 15; NEIGHBORHOOD BOUNDARY:
Problem
The strength of the boundary is essential to a neighborhood. If the boundary is too weak the neighborhood will not be able to maintain its own identifiable character.
Solution
Encourage the formation of a boundary around each neighborhood, to separate it from the next door neighborhoods. Form this boundary by closing down streets and limiting access to the neighborhood - cut the normal number of streets at least in half. Place gateways at those points where the restricted access paths cross the boundary; and make the boundary zone wide enough to contain meeting places for the common functions shared by several neighborhoods.Brede omramminger er et kjennetegn ved alle levende systemer, og et av de fremste karakteristiska ved naturlige fenomener og tradisjonell arkitektur. "Broad boundaries" inngår også i de 15 helhetsutvidende transformasjonene:
- Boundaries: Size Matters
Det er allikevel viktig at denne egenskapen ikke virker alene, da alle de 15 transformasjonene samvirker for å skape helhet. En verdi som man kan tenke seg at denne transformasjonen bør samvirke med er "Deep Interlock".
- Deep Interlock and Ambiguity
Vårt lommenabolag mangler dessverre denne essensielle nabolagsinnramminga, overgangen til nabolagseiendommene, som består av isolerte eneboliger som vi ikke har noen form for interaksjon med, er brå og hard. Dette gjør så det er vanskelig både å føle og å skape egenart og unikhet for vårt lommenabolag.
Jeg bor oppe i hjørnet og har tre naboer rundt mitt hus som ikke tilhører vårt lommenabolag. Det kjennes veldig kunstig å ha disse naboene kun noen få meter unna, kanskje bare en meter som for plattingen til naboen oppe i hjørnet (se over), uten å ane hvem de er. Dette grunnet at transformasjonen "Deep Interlock" mangler.
Den "suburbane" modellen vår husgruppe er en del av har en typisk trestruktur, selv om det er flere tiår siden Alexander skrev sitt berømte essay "A City is Not a Tree".
Det føles også veldig tydelig at de omkringliggende naboene regner vårt lommenabolag som ei utgruppe, og at de derfor ikke reflekterer over hvordan deres handlinger og strukturer påvirker oss. Hadde vår husgruppe ei skikkelig nabolagsomramming ville ALLE de problemene jeg har beskrevet ovenfor i relasjon til de omkringliggende "suburbane" naboene vært IKKE-EKSISTERENDE.
Nok et svik fra utbygger og Gjøvik kommune.
Felles grønnsakshage
En ting jeg virkelig savner er et område vi kan dyrke egne grønnsaker på.
Mønster 177; VEGETABLE GARDEN
Problem
In a healthy town every family can grow vegetables for itself. The time is past to think of this as a hobby for enthusiasts; it is a fundamental part of human life.
Solution
Set aside one piece of land either in the private garden or on common land as a vegetable garden. About one-tenth of an acre is needed for each family of four. Make sure the vegetable garden is in a sunny place and central to all the households it serves. Fence it in and build a small storage shed for gardening tools beside it.
Huset i motsatte hjørne
De som bor i motsatt hjørne av meg, i A, stortrives, noe de har gjort fra første stund. Som dere ser ligger dette huset helt for seg selv med en forgård godt hevet over den lille vegen foran huset. De har ingen foran eller bak seg, slik at de ikke forstyrres av lys eller støy, og ikke forstyrrer noen med dette og annet. Heller ikke grenser de opp til utgruppe-naboer i det omkringliggende "suburbia". De opplever kort sagt hva Alexander kaller for "en kvalitet uten et navn".
Selv trodde jeg mitt hus lå rolig til for seg selv her oppe i hjørnet, litt hevet i forhold til de andre husene i husgruppa. Men fra første stund hadde jeg en urolig anelse, som bare har vokst seg sterkere og sterkere.
Jeg har slåss hver dag for å redusere disse spenningene som har materialisert seg i mine fysiske omgivelser, uten å møte forståelse.
Mine nærmeste naboers respons
Min henvendelse til mine nærmeste naboer var omlag som denne analysen, hvor jeg åpent og ærlig redegjorde for min situasjon. Dette er slik jeg har blitt opplært at man skal forholde seg for å oppnå en god bedriftskultur, at man konkret og saklig legger fram sitt ærend og sin forståelse av saken direkte til de det gjelder. Jeg kom med mange løsningsforslag, og fortalte at jeg så fram til et godt samarbeid for å skape et best mulig bomiljø for begge parter. Jeg trodde også vi hadde en form for inngruppe-fellesskap, om enn ikke så sterkt enda. Jeg regnet med at vårt samarbeid for å finne gode løsninger ville styrke fellesskapsfølelsen.
Mine naboers reaksjon kom derfor som et stort sjokk. De reagerte med å definere meg som et utgruppemenneske med tilhørende karakteristikker og stråmannsbygging. Jeg fikk det inntrykket at de ikke regnet oss som et fellesskap/lommenabolag, men som atomiserte induvidualister på hver sine private eiendommer, hvor man gjør som man vil.
De regnet det som om de levde innenfor normen. Dessverre er samfunnet normløst, vi lever i dag i en orgie av lys og støy, så å leve innenfor "normen" i vårt samfunn er meget enkelt.
Det må understrekes at de ikke rammes av noen av de lys-/støyplagene jeg rammes av. Grunnet konteksten hvor mitt hus blir i deres bakgård, er det kun jeg som kommer innenfor konsekvensene av hva de definerer som passende normer. Jeg har ikke noe å stille opp med, og de kan enkelt definere det som god folkeskikk å kjøre avtrekksventilasjonen på fullt når det er 25 varmegrader mens de sitter og koser seg på balkongen, mens jeg må flykte huset. Fordi de sitter med definisjonsmakten er det lett å påstå at "dette må jeg tåle".
Jeg vil understreke at også når ventilasjonen ikke går sitter man med en konstant angst for at denne skal slås på, slik at man aldre får kvile.
Uansett, det er konteksten som teller, ikke diffuse normer. Konteksten her er ekstremt dårlig og krever derfor at man tar særskilte hensyn. Naturligvis skulle arkitekturen vært lagt opp slik at selv de minst hensynsfulle mennesker kan leve fordragelig sammen, som en forlengelse av loven, men denne moralske forpliktelsen har vært fraværende både for utbygger og byråkratene i Gjøvik kommune.
Uten et godt samarbeid med mine nærmeste naboer er det umulig for meg å arbeide videre med gode løsninger i forhold til mine andre naboer utenfor vår husgruppe, noe som gjør at situasjonen fortoner seg som å sitte fast i ei hengemyr.
Den minste velviljen de kunne vist var å unnlate å kjøre avtrekksventilasjonen på full styrke til vi fant et nytt sted å bo, da denne er en uutholdelig plage.
Jeg velger å ikke utdype videre denne responsen, selv om den sier mye både om mennesket og den kulturen vi lever under i dag. Men mitt hovedanliggende har vært å analysere dette lommenabolaget, for slik å hjelpe til med å bygge et bedre fundament for framtidige lommenabolag og et nytt inngruppe-samfunn. Mitt håp er at min tragedie kan bli til en velsignelse for andre mennesker.
?
Regelverket
Er arkitekturen vellykket trengs intet regelverk, da et godt samkvem mellom mennesker er innebygd i en god arkitektur. Alexander opplevde dette i kjølvannet av Eishin Campus, hvor skolen ikke lenger fant det nødvendig med et regelverk grunnet den harmoniserende arkitekturen.
Naturligvis ville jeg foretrukket at mine medmennesker så meg som et biologisk og åndelig menneske og ikke som et mekanisk menneske, slik at vi slapp et regelverk. Da det kun er jeg som er rammet tviler jeg også på at de øvrige medlemmene i denne husgruppa vil se nødvendigheten av et regelverk, da det er så lett å tåle den urett som ikke rammer en selv, særlig i svake inngruppe-fellesskap.
Men kanskje finnes det håp, kanskje kan de forstå at jeg trenger denne beskyttelsen for å kunne slå meg til ro her?
Her er et forslag til regelverk samlet:
Alle flytter ventilasjonsanlegget til taket og installerer lydfeller. Evt. at de som er plaget av ventilasjonsstøy har rett til å få dette utbedret mot at de selv betaler.
Kupevarmere skal kun benyttes inne i carporten med snuten inn, evt. på nederste halvdel av felles parkeringsplass. Tomgangskjøring skal ikke overstige 10-15 minutter, og kun på kalde vinterdager. Benytt heller motorvarmer, elektrisk kupevarmer eller lignende og dekk til frontruta. (Et alternativ kan være at hver bolig kun har en bil og de som trenger ekstra bil deltar i et bildelingsopplegg. Kanskje noen da helt ville oppgi egen bil? Beregninger viser at man med bildeling kan redusere antall biler med 90 prosent. Selv synes jeg det er altfor mange biler her.)
Belysning, verken innen- eller utendørs, skal gi blendingsfølelse eller virke forstyrrende for naboer, men ha en beroligende effekt. Dette gjelder særlig i utsiktsretningen mot Mjøsa. Lys fra data- og TV-skjermer må regnes med. Plasser TVen slik at den ikke kommer i synsfeltet, og/eller skaff skikkelige persienner og bruk dem.
Konklusjon
For en som ser det som meningen med livet å skape helhet for seg selv og sine medmennesker, er det selvsagt frustrerende å sitte og se på at helheten i ens omgivelser innskrenkes for hvert år. Etter mitt syn er vi født inn i jorden for å gjøre den hel.
- Let’s Make Our World Whole!
Det er også fortvilet å være en venn av Terje Bongard og en av Norges fremste forkjempere for et nytt inngruppedemokrati og -samfunn, og å bevitne at man blir definert som et utgruppeindivid i sitt eget lommenabolag. Poenget med lommenabolaget er, som beskrevet av Ross Chapin først i denne analysen, å styrke samholdet og de gode inngruppekreftene mellom mennesker.
Svært interessant observasjon og sammenligning. Det er nettopp noe av hovedpoenget med å utvide demokratiet helt ned: det blir ikke rom for individer som river opp, meler egen kake, korrumperes osv. Legg merke til at "invasive species"-problemet henger sammen med dette: En art som ikke fanges inn av nettverket kan ødelegge det i stedet. - Terje BongardJeg oppfatter det slik at det ikke finnes noe inngruppe-nettverk for dette nabolaget, og at man kan mele sin egen kake som man ønsker uten konsekvenser.
Dette mener jeg at først og fremst er et resultat av en mislykket arkitektur, en design som har sviktet sin misjon om å forene menneskene med hverandre og jorden, som en utvidelse eller forlengelse, ja til og med som en erstatning for lovverket.
IF ONE THING, MORE THAN ANY OTHER, distinguishes a real neighborhood from the corporate machine-architecture of the 20th-century developer, it is the fact that real people have — together — conceived it, planned it, and built it. It is this human reality which makes it worth living in, pleasant to be there, and valuable. – Christopher Alexander
Denne videoen viser at selv en mislykket utgruppe-design som "suburbia" kan utvikle et godt inngruppe-fellesskap
Although we may take our rights for granted, there are many pungent examples which show us that these freedoms are in fact NOT available in many areas of life….
But there are, also, much deeper issues of freedom… real spiritual freedom occurs under certain conditions, and is inhibited under other conditions… Even Jack Kerouac's On the Road described a way of freedom, intellectual freedom, which was possible in 1950, and almost impossible today, 50 years later… Explain…
To achieve these freedoms, to be a truly liberated person, the world needs to be finely tuned, shaped to allow us this freedom, shaped to avoid the tyranny and totalitarian condition imposed by the roads and buildings which blatantly prevent the subtle freedoms that the human heart requires…
It is a long road. Much of architecture, building design, the politics of building, the construction process, the contracts, use of money, power over land, setting of constraints in different zones of the environment, decision making, control over space… all this is at stake… and it is so deeply buried that the entire system of architecture and planning has grown up with a set of assumptions that in fact contradict and deny these freedoms to people in the most everyday sense… Examples, desks in Wurster hall…
Belonging… or not-belonging…! - Christopher Alexander
Ressurser:
Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag
Neuroscience, the Natural Environment, and Building Design
UNIFIED ARCHITECTURAL THEORY: ONLINE
Pattern Language vs. Form Language
The Adaptive Design Method
Why Primitive Form Languages Spread
www.livingneighborhoods.org
www.patternlanguage.com
www.baubiologie.de
The Fifteen Geometric Properties of Wholeness
KAN NOEN HJELPE OSS MED ET STED Å BO? HVOR JEG KAN VIE MEG TIL MITT (BOK)-PROSJEKT OM "INNGRUPPESAMFUNNET"
Empirical Find- ings from The Nature of Order
