Første oppsummering over Grytheng-ættenes historie

Stabburet til Even Helmer Hermansen Holmstad i Grythengen, fra 1921.

Nå husker jeg ikke om det var fredag eller lørdag jeg kom over den nye biografien over Herman Evensen Fossemøllens liv på Geni, men uansett er det kun 4-5 dager siden, hvor det kjennes som mye lengre tid. Allikevel tror jeg det kan være en fordel å nå foreta en kortfattet oppsummering, av hva vi kan anta ut fra våre nye data.

Even Michelsen Fossemøllen utvandret til USA i 1871, hvor vi må regne med at han reiste sammen med sine barn, evt. sine barnebarn. Var han 71 år da han utvandret, er det vel så sannsynlig at han reiste sammen med barnebarn som med barn, vi bør derfor også søke etter Evens barnebarn i USA, for å forsøke å finne ut av hvor de dro, hvordan det gikk med dem, og kanskje finne Evens grav.

Vi kan regne med at stua ved siden av våningshuset i Holmstd ble ledig under denne utvandringen, og at Herman med sin Maria, kalt Mina, derfor flyttet dit ned for å slippe pliktarbeidet i Vestby, hvor de var husmenn i seks år. Trolig var dette en husmannsplass under Kronborg, men selv om det var under Holmstad, ville de allikevel heller flytte ned i Holmstad, for å finne bedre lønnet arbeid, for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen, en husmannsplass de elsket, og som trolig ble ledig under samme eller nærliggende utvandring.

Før Vestby levde Herman og Mina ett år sammen i Overnengen. I Holmstad ble de i fire år, hvor de fikk Even Hermansen Holmstad, som var dødfødt, og Even Helmer Hermansen Holmstad året etter, Helmer for å skille ham fra hans dødfødte bror. Vi heter altså ikke Holmstad fordi Mina tok med Holmstad-navnet ned i Grythengen, men fordi Even Helmer ble født i Holmstad, da man på denne tiden døpte barna etter den gården hvor de ble født. Slik sett er vi ekte holmstadinger så gode som noen!

Under tiden i Holmstad kan vi anta at Mina fikk låne vevbommen, hvor hun satt og vevde det meste av tiden, for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen. Samtidig arbeidet Herman i Fossemøllen, hvor han tilbrakte sin barndom, fram til 7-9 års alder. Her var han vel ansett og fikk god lønn, ikke minst fordi han erstattet den første Herman Evensen Fossemøllen, som døde i en tragisk arbeidsulykke to år før Hermans fødsel.

Det var under disse årene det var fossemøllinger oppe i Grythengen, for å beskue denne enga Herman og Mina arbeidet dag og natt for å få kjøpt, hvor de under befaring etter Olterudelva fant at her gikk det å etablere en liten trevarebedrift. Denne kunnskapen videreformidlet Herman til sin yngste sønn, Johan Grythengen, noen år seinere.

I 1875 hadde Herman og Mina opparbeidet den summen Halvor Grythe hadde fastsatt for Grythengen, hvor de flyttet hit ned. Her bør vi vite mer om Halvor, var han en grything fra tidenes morgen? Eller var han en nykommer? Var han i slekt med Herman eller Mina? Er Grythe den eldste gården i Øverskreien? Topografien kan tyde på dette. Er da også Grythengen den eldste husmannsplassen i Øverskreien? Dette er viktige spørsmål vi bør forsøke å finne ut av.

Even og Marte flyttet fra Fossemøllen i tidsrommet 1844-1847, trolig begynte Even å tenke på å flytte vekk etter den traumatiserende arbeidsulykka til Herman Evensen Fossemøllen I i 1836, hvor han etter noen års leiting fant Overnengen. Hans andre kone Marte døde i Overnengen 59 år gammel, fem år før Even reiste over til USA, han reiste derfor som enkemann, og Herman var datter av Marte. Deres yngste datter Martine ble med Overnengen, hvor hun fødte Bernt og Marte Overnengen, som ikke ble gift, men som dreiv Overnengen sammen. Dette søskenparet var svært sentrale i Fellesmisjonen under M.J. Dahl, sammen med deres søskenbarn, søsknene Even Helmer Holmstad og Johan Grythengen.

Slik var både Overnengen, Grythengen og Holmstadengen helt sentrale enger i Fellesmisjonens arbeide under emissær M.J. Dahl. Nå er alle disse tre engene fornedret, og i en forferdelig, ja rett og slett skammelig forfatning!

Videre bør vi forsøke å finne ut mere om livet i Fossemøllen, hvordan var det å være fossemølling der nede, hvor mange fossemøllinger var de, hvor mangslungen var deres industrivirksomhet, etc.?

Det er å håpe at alle fossemøllinger, overnengere, grythengere og holmstadinger nå kaster seg over disse nye opplysningene, for slik å grave videre i dybden og i bredden, hvor vi forhåpentligvis kan få til ei stor slektsbok med masse nye opplysninger, historier og fotografier, til gamlefars 80-års dag om to år, aller helst med et fotografi av Even Michelsen Fossemøllens grav i USA på forsida!