Vinterens ved-hogst i Holen på Grue gård i Hurdal, til tørk i vår-sola😎 Adobe Stock Photo of PermaLiv |
Hipp hurra for gamlefar, som fyller 78 år i dag! Og han har hogget mye ved i vinter, med ett øye:-) Og det er godt, for her i enga blir det nok ikke mye tid til å hogge ved, da vi må bygge kunstige gardskoronaer. Men håper å få mye hjelp av tungt maskineri etter hvert, slik at det blir veg i vellinga👍
Kan nevne at hans yngste barnebarn allerede spiller 5-klassingene i senk i Stange og Totenvika skolekorps, hvor dirigenten er strålende fornøyd🙌
Helmer Holmstad ble hetende Holmstad fordi hans bestefar ble født på Holmstad i 1874, trolig i stua som seinere ble til Skreiens bedehus. Var hans bestefar blitt født et år seinere, ville han hett Grythengen, og var han født tre år tidligere, ville han hett Vestby, da barna på denne tiden ble døpt etter gården de ble født på.
Videre ville ikke Helmer blitt hetende Helmer, var det ikke for hans bestefars dødfødte bror, som ble født et år før ham. Han ble kalt Even Hermansen Holmstad, så da Helmer I ble født, måtte de legge til Helmer, for å skille ham fra hans bror, og han ble da hetende Even Helmer Hermansen Holmstad. Så ble da Helmer II oppkalt etter Helmer I.
Men hvorfor ble stua i Holmstad ledig i 1871? Jo, fordi da reiste nok et større følge holmstadinger, fossemøllinger og husmenn fra Øverskreien over til USA, blant dem Even Michelsen Fossemøllen, og da altså også de som bodde i stua på Holmstad ved siden av våningshuset mot vegen. Slik kunne Mina og Herman flytte ned dit.
I Holmstad var det en mengde husmannsplasser, som nå er borte. Når forsvant disse? Her tror jeg vi igjen kan anta at dette skjedde i 1871, da husmennene i Holmstad heller ville søke lykken i det lovede land, enn å slite i gråsteinsjorda i Øverskreien. Slik forsvant husmannsplassene Tonga, Holmstadjordet, Steinberg etc. Samt Grythengen!
Dvs., Grythengen forsvant ikke, der ble det bare stående tomt, og da Herman og Mina i Vestby fikk vite dette, at husmennene i Grythengen ble med over til USA, ble de veldig glade og bestemte seg for med det samme, at Grythengen, det er ei herlig eng, dit vil vi! Der Olteruddalen går så slakt mot elva, og man har den tryggeste brønnen i hele Øverskreien, som visstnok aldri har gått tørr i manns minne!
Men akk og ve, de hadde så lite med penger, og i Vestby, der var det så mye pliktarbeid som husmenn, at der var det ikke råd å få lagt seg opp midler. Derfor ble de veldig glade på nytt, da de i stua på Holmstad også ble med til USA, slik at de kunne flytte ned dit en tid, og slippe pliktarbeidet!
Før Even Michelsen reiste til USA, stakk han en tur nedi Fossemøllen, for å spørre om de kunne finne noe arbeid til Herman, for han trengte å opparbeide seg midler til å få kjøpt Grythengen, som Halvor Grythe hadde lovet ham, for den rette sum. Og i Fossemøllen, der ble de begeistret for å høre at Herman Evensen Fossemøllen ville arbeide blant dem noen år, de husket ham jo fra hans barndom, dessuten var de ekstra glade i ham, da han jo "erstattet" deres kjære Herman Evensen Fossemøllen den første, som døde i en tragisk arbeidsulykke i 1836. Derfor fant de godt arbeide med god lønn til Herman nede i Fossemøllen...
FORTSETTELSE FØLGER, NÅ ER KJØRING!
...Da var vi tilbake, hvor vi forlot Herman nede i Kværnumsstrykene, hvor han med god lønn arbeidet dag og natt i fire år, for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen. Under denne tiden tenker jeg flere fossemøllinger var her oppe i Grythengen, for å ta i øyensyn denne enga Herman og Mina hadde forelsket seg i, hvor de syntes det var ei herlig eng, og hvor de undersøkte om det kunne være muligheter for industri-virksomhet her. Allerede da tenker jeg disse avanserte vannkraftverks-industrigrunderne tipset Herman om at her kunne det gå å etablere en liten trevare, hvor de viste ham hvor han burde bygge demningen over Olterudelva, hvor vannveita burde gå, og hvor trevaren burde stå. Seinere fortalte da Herman alt dette til sin yngste sønn Johan Grythengen, hvor han ble skikkelig tent, og de satte i gang.
Samtidig som Herman dreiv nede i Fossemøllen og jobbet iherdig, hadde Mina fått vevbommen i Holmstad til disposisjon, hvor hun flittig vevde og vevde, for å spe på midlene de trengte for å få kjøpt Grythengen.
Så, i 1875 var målet nådd, hvor de flyttet ned i Grythengen, hvor alle holmstadinger og fossemøllinger gledet seg, hvor de feiret sammen i stort lag i Grythengen, samtidig som de studerte alle Amerika-brevene de fikk fra følget som reiste til USA fire år tidligere.
Men hvor ble det av dem alle, dette store følget av husmenn, holmstadinger og fossemøllinger, som forlot Øverskreien i 1871? Når jeg søker på USA, er det eneste relevante etternavnet jeg finner, Holmsted. Jeg finner ingen Overnengen, ingen Fossemøllen, ingen Karsrud, kun masse Holmsted. Min teori er derfor at hele dette brokete følget som reiste i 1871, ALLE tok etternavnet Holmsted, da de skulle registrere seg ved ankomst i New York. Holmsted er velklingende på amerikansk, samt at jo Holmstad var selve storgarden i Øverskreien på denne tiden, slik at de ville vise tilbake til dette som sitt opphav for sine etterkommere.
Skal vi finne grava til Even Michelsen Fossemøllen, bør vi nok leite etter grava til en Even Michelsen Holmsted, trolig et sted i det Nord-Vestre USA. Og det bør vi, slik at vi kan få noen av Even Michelsen Fossemøllens etterkommere fra USA over hit til gamlefars 80-års jubileum om to år. Nå har vi en hel historie å fortelle dem, det hadde vi ikke før helga, så nå tror jeg de ville satt skikkelig pris på å få komme hit, for å få høre om sin historie. Hvor vi tar dem med nedi mølla i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene, til Overnengen, Holmstad, Vestby, Holmstadengen og Grythengen.
Oppfordringen er herved gitt, så nå er det bare å sette i gang å leite etter Even Michelsens grav i USA, samt hans etterkommere. Og kanskje har de fremdeles bevart mang en historie de ønsker å dele med oss!
God bursdag til gamlefar🎉
No comments:
Post a Comment
Note: only a member of this blog may post a comment.