Stabbursdøra og bedehusbenken

På samme vis som Inger Faret har en av bedehus-benkene etter Johan og Klaus i stua, tar vi med oss stabbursdøra når vi finner oss et nytt sted, hvor vi kan få leve i fred med tåre-fotografiet.

Flere tåre-fotografier over etterlevningene av vår kultur og enga vår her:

https://permaliv.myportfolio.com/

Er det ikke fantastisk, Inger Faret har en av bedehus-benkene Johan Grythengen og Klaus Listuen laget til for Skreiens bedehus i 1898, stående hjemme i stua si! Og på denne benken setter hun barnebarna sine, og belærer dem om Skreiens bedehus og sine minner fra denne tiden 💖Ja, det er heldige barnebarn det, med ei slik bestemor 😂

Men dette forklarer litt mer hvorfor Klaus skreiv brev til Johan i 1898, hvor han dreiv som bygningssnekker i Christiania, med bønn om å komme hit for å hjelpe ham med innredningen til bedehuset. For det å lage til alle disse benkene, det må ha vært litt av en jobb!

Uansett knall morsomt at en av disse bedehus-benkene er bevart, og attpåtil i bruk for å undervise barn og barnebarn i kulturarven vår. Ja, det får man si!

"In an age of commercialism, bureaucracy, propaganda, and multiculturalism, as well as social media that separate us from each other by connecting us equally to everyone everywhere, our tradition as Americans is rapidly disintegrating. What its remnants offer is not a life worth choosing." - James Kalb

- Education in an age of commercialism, bureaucracy, and propaganda

Egentlig har Inger Faret her tatt en Albert Camus, denne franske filosofen som påpeker at det eneste man kan gjøre i et absurd samfunn, er å gripe det absurde for slik å tvinge mening utav det, for på denne måten å bevise sin vilje og det at man ikke kun er et produkt av nihilismen.

Fordi etterlevningene etter den kongelige nordiske pietisme, som jeg nå har begynt å kalle den tredje pietistiske bølge, er ikke lenger verdt å leve for. På samme vis som etterlevningene etter hva som var Grythengen, heller ikke er verdt å leve for.

Derfor tar vi med stabbursdøra når vi reiser herfra, så kan vi ha denne i stua, hvor barnebarn og oldebarn kan få gå gjennom denne, om lag som i det magiske klesskapet i Narnia, for slik å vende tilbake til det magiske Grythengen og den magiske grenda til Totenåsens trubadur.

For det var trubadur M.J. Dahl var, en evangelisk trubadur i tradisjonen etter Oscar Ahnfelt.

- Oscar Ahnfelt (1813 – 1882) – heile Norden sin åndelege trubadur