Thursday, 28 April 2022

Grythengen - Helvetet på jord

Velkommen til Olteruddalen for skogs-fotografering, kjære Cathinka, du med din Pentax og jeg med min a7III.

Men ikke mye fred og ro i Stysjin-skogen min gitt. Her kan man verken nyte nattemørket, stjernehimmelen eller stillheten lenger. Og da særlig ikke etter filosofi-stien til oldefar fra kjørbrua i Grythengen til filosofi-bjørka hans ved Strevets elv, som Even Helmer fredet for etterslekten.

Ja, og danse- og festplassen vår øverst i Stysjin da, her hvor man møttes til lystig lag i lyse sommerkvelder fra Ur-Grothir og Ur-Holmrstadir, og etter hvert flere andre småplasser, med mindre det var stor fest på moder-gården og selveste høvdingegården i Øverskreien, Grotholmr.

Tenk at man har ødelagt alt dette! Hvilket sykt samfunn vi lever i! Hvorfor kunne ikke jentene mine få lov til å fortsette å danse på danseplassen i Grythengen til evig tid? Slik man har gjort det i de 1500 foregående år!

Og Stysjin-bekken, den er også borte, hvor barna i langhuset i Grythengen lekte under folkevandringstiden. Nå knusk tørr. Sammen med den magiske brønnen, som ikke engang gikk tørr under tørrsommeren 1947.

Så man har rett og slett gravd og bygd i filler alle sanne verdier i Grythengen, slik at disse malplasserte menneskene kan få leve her i en enorm, anti-pietistisk komfort, hvor de koper på Netflix på gigantiske flatskjermer over stueveggene, der hvor det før brukte å henge vers fra Skriften malt på silke med den skjønneste Toten-kalligrafi, av gravør Marthe Opsahl fra Lensbygda.

https://permaliv.myportfolio.com/

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

"Cathinka: Ja, men da likner du på meg, for vi flyttet fra Gjøvik rett før de tok Hovdetoppen, og tenkte å flytte tilbake. Men så tok de Hovdetoppen da, og etterpå fortsatte de rundt omkring. Vi bor nå på et småbruk vi også, i 2025 har vi vært her i 150 år, og jeg håpet å kunne feire jubileet med en viss verdighet. Men folk omkring her er rett og slett forferdelige, og det har slekta blitt også, så fatter ikke hva som skjedde? Rundt her hogg de all den vernende skogen etter jordene, og de setter kjempe-hjemmekinoer i vinduene som dundrer innover Stabburstunet vårt og nedover Stysjin, som vi kaller skogen nedover langs elva. Og de omkring her har med bikkjer, hvor harebikkjegnålet virkelig går en på nervene. Og stadig flyr folk uti enga vår for å skjelle oss ut. Så vi bor enkelt og greit i Helvetet på jord! Men vi har Olteruddalen, så stikker ofte nedi der. Samt at jeg har tre herlige jenter, som dessverre må vokse opp i disse anomiske, oikofobe og psykopatiske omgivelsene. Videre er det hyggelig inne i våningshuset, så sant man ikke ser ut. Min a7III fikk jeg i 2018, kjøpte den i 50-års gave til meg selv. Ta gjerne med din Pentax, vet Pentax-brukere ofte har et spesielt kjærlighetsforhold til sine kameraer, og kom hit en tur, så stikker vi nedi Olteruddalen på skogsfotografering:-) Kan hente deg på Lena, hvis du har lyst til å komme på besøk." - PermaLiv


Straks jeg forlater våningshuset og går ut i de engang så grønne enger, hvor man for lenge siden kunne finne kvile og få ny kraft, flyr nå folk uti denne eldgamle himmelenga vår fra alle kanter, for å gaslighte meg. Heldigvis gir professor Sam Vaknin i denne videoen noen gode råd for å kontre dette. Dessuten tar vi oss en tur på påskeleir på Livoll hvert år, for å få en realitets-sjekk, samt at de stakkars jentene mine kan få en forståelse av hva et normalt samfunn er, samt hva kultur-mennesker er, slik her var tidligere under den nordiske pietismen.

Samtidig så uendelig trist å måtte plante til denne gudsforlatte kværnenga vår med skog, fordi dette har jo vært ei levende eng i 1500 år nå, men nå et subeksurbant ødeland fullt av anomiske mennesker og meningsløse Toten-bunkre, som ikke hører til her eller bygger opp om Grythengens mening på noe som helst slags vis.

"It means that the new should always grow out of respect for what is there now, and what was there before." - Christopher Alexander


Og samtidig like trist at man ikke plantet til med tett granskog allerede for 50 år siden, slik at jeg kunne fått avsluttet min slekts tid her i enga vår i fred.

Hvor det ikke minst er nitrist å være den som må avslutte det hele, særlig når man tenker på hvordan Marie nå for 150 år siden satt ved vevstolen sin i Holmstad og ni-vevde, mens hennes Herman jobbet vettet av seg nede i Fossemøllen, for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen.

Var de enda blitt med Ovren Mikkelson til Wisconsin!

Relatert

No comments:

Post a Comment

Note: only a member of this blog may post a comment.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...