Wednesday, 9 March 2022

Konversasjon med Åse Skullerud tirsdag 8. mars 2022

Heldigvis ble det en snøfattig vinter, slik at båtbygger-verkstedet til Arthur Thorud i Thorud nok får stå enda et år. Men for Mjøsmuseet er det nok revnende likegyldig om det faller eller står, da de ikke ser noen god grunn til å dokumentere historien til småkårsfolket i Øverskreien.

Artig at strekket mellom Thorud og Kloppvegen ble kalt for Bernte-gutua:-)

Det ser dessuten ut til å være en slags forbindelse mellom Berthe Nettum (Overnengen) på Bilitt og Marthe og Bernt Overnengen, som jo var gode venner av Even Helmer og Johan Grythengen.

Med tiden får vi nok nøstet opp i dette også:-)

Se flere fotografier fra Thorud og Berntegutua:

https://permaliv.myportfolio.com/home

Etter en konversasjon med Åse Skullerud hos Toten i bilder, har vi kommet nok et skritt videre i oppnøstingen av historiens vev. Bl.a. fikk vi vite at strekket mellom Thorud og Kloppvegen ble kalt for Bernte-gutua, vi fikk vite hvem å henvende seg til for å få vite mer om Thorud-fløya, samt at det ser ut til å være en forbindelse mellom Berthe Overnengen, som ble gift med Herman Nettum, og Bernt og Marthe Overnengen. Men disse forbindelsene, de vil det nok ta litt tid å nøste opp i.

Konversasjon med Åse Skullerud tirsdag 8. mars 2022

Åse: Artig å lese.

PermaLiv: Ja, og ekteparet Even og Marthe Fossemøllen måtte da altså forlate Fossemøllen etter snaut ti års drift, hvor de da endte opp som husmenn i Overnengen, på tross av at de nok drev Fossemøllen forbilledlig, samt at de forsøkte å sjarmere fossemøllings-slekta ved å oppkalle sin første sønn sammen etter Marthes avdøde mann, eldste sønn av Even Nilsen Fossemøllen. I Overnengen ble de da til Marthe og Even Overnengen, hvor Marthe nok syntes det var begredelig å bli husmannskone og ikke møllermesterkone. Men Even etablerte seg igjen som smed i Overnengen, jeg tror jeg fant smia hans i fjor vår like inntil Byvegen et stykke ovenfor der låven stod. Men Byvegen er feil navn, sier far, for da han var ung kalte de alltid denne vegen for Overnvegen, hvor den ble utbedret på 1950-tallet. Marthe døde da i Overnengen 59 år gammel, hvoretter hennes datter Helene utvandret sammen med sin familie til Cambridge, Wisconsin, like etter hennes død. Dette var dessuten samme år som dampbåten Hero startet med regulære avganger fra Christiania til Hull i England hver fredag. Dette førte til at mange reiste over, da dampbåt var opptil tre ganger raskere enn seilbåt, samt at dødeligheten ble redusert fra 1 prosent til 1 promille. Fra Hull tok man tog over til Liverpool, og derfra Amerika-båten til New York eller Boston. I 1871, 73 år gammel, reiste Even Michelsen Overnengen over 26. mai, sammen med sine to barn Martine og Augustinus Overnengen, hvor de ble møtt av Helene i Edgerton, som så førte dem til Cambridge. Augustinus fikk, grunnet sine ferdigheter som smed, raskt arbeide hos T. D. Mandt wagon works i Stoughton, men etter at det brant her startet han opp som entreprenør, hvor han med tiden ble byens største entreprenør og bygget opp det meste av Stoughton, hvor han oppførte mange forretningsbygg og boligprosjekter. Så slik endte lillebroren i husmannsstua i Overnengen opp som en av Stoughtons store sønner, hvor han lenge også var fast medlem av byrådet. Dessuten ble alle fra Overnengen dedikerte metodister. Ei annen søster fulgte etter 6 år seinere. Men eldste sønn Herman Evensen Fossemøllen, som tilbrakte barndommen i Fossemøllen, valgte da altså å bli igjen her da han fikk Grythengen av Halvor Grythe i 1875, hvor han nok da forsøkte å bygge opp igjen kværna nedenfor Grythengen, men da altså i 1885 heller satset på å bygge opp et helt nytt sagbruk nederst i Grythengen, da Olterud sag. Herman giftet seg med Marie Andersdatter fra Holmstad, kalt Mina. De bodde da først i Overnengen, hvor deres første datter Berthe Overnengen seinere ble gift med Herman Nettum, slik at hun ble stammor til Nettums-slekta på Bilitt. Dette var bestefar til den kjente historikeren og slektsforsker Herman Nettum II, som har skrevet mange stykker for Totens Årbok. Etter tiden i Overnengen levde Herman og Mina 6 år i Vestby som husmenn, deretter 4 år i Holmstad, før de flyttet ned i Grythengen i 1875. Even Helmer Hermansen Holmstad ble født i Holmstad i 1874, han fikk navnet Helmer for å skille ham fra hans bror som ble født året før, men som døde som spedbarn. I Cambridge, Wisconsin, tok Even Michelsen Overnengen navnet Ovren Mikkelson, hvor han fikk 16 gode år sammen med fire barn og etter hvert en enorm flokk barnebarn, hvor han døde 89 år gammel. Det at han tok navet Ovren som sitt nye fornavn i Wisconsin, tyder på at Ovren Mikkelson hadde hatt det godt som husmann under Ovren i Overnengen.

Åse: Mor kalte vegen fra Thorud til Kloppvegen for Berntegutua, etter Bernt Ovrenengen. Jeg husker så vidt husene i Ovrenengen.

PermaLiv: Nei, så spennende! Bernt Overnengen og Johannes Lindstad eller Johs Lindstad i Kloppen var jo en duo som forkynte og spilte mye sammen, så disse må ha vært gode kamerater. Jeg ser også at Bernt Overnengen hadde fått løyve til å virke som såkalt heimedøypar, hvor han i alle fall døpte Oscar Raddum. Han ser også ut til å ha vært medeier i Solhaug Trevare nede ved Kvastad. Først trodde jeg at han og hans søster Marthe kunne være barn av Martine Overnengen, som emigrerte i 1871, og at Martine var en såkalt remigrant, da det ikke står noe mer om hvordan det gikk med henne i USA. Men Inger-Marit ved biblioteket fant ut at Bernt og Marthe Overnengen ikke var barn av Martine, så hvordan det gikk med Martine i Wisconsin, vet jeg ikke. Men Bernt og Marthe må da være barn av de som flyttet inn i Overnengen etter at Even Michelsen Overnengen flyttet ut. Men hvilken familie Bernt og Marthe kommer fra, dette klarte verken jeg eller Inger-Marit å finne utav. Så hvis du vet noe mer om opphavet til Bernt og Marthe Overnengen, som ikke ble gift noen av dem, er jeg svært takknemlig!

Åse: Jeg vet nok ikke mer om dem.

PermaLiv: Det ser ikke ut til at noen vet noe mer om Bernt og Marthe Overnengen, ikke engang Inger-Marit Østby eller hennes far Jan Østby, som vokste opp i Byvegen. Det eneste som ser ut til å være bekreftet, er at de ikke er barn av Martine, slik at Martine ikke var en remigrant som vendte tilbake til hjemlandet. Men det er så rart at ingen vet noe mer om Bernt og Marthe Overnengen, så finner du ut noe mer en dag, er jeg takknemlig for å få vite om dette. Ellers godt at det ikke ble en skikkelig snøvinter, fordi da ville nok båtbygger-verkstedet til Arthur Thorud kollapset, jeg forsøker også å fotografere Thorud og å dokumentere historien til Thorud-fløya, som var en såkalt flatbotning eller åfløy, og denne båttypen var ellers nokså sjelden her på Østlandet. Jørgen Sagen fortsatte jo produksjonen av Thorud-fløya i Kloppen etter at Arthur gav seg. Har forsøkt å spørre Mjøs-museet om de kunne hjelpe meg med å dokumentere Thorud-fløya og båtbygger-verkstedet hans, men de bryr seg visst ingen ting om historien til småkårs-folket i Øverskreien.

Åse: Fant dette, men dette er sikkert noe du er kjent med fra før: https://www.geni.com/people/Berte-Marie-Riise/6000000033390208846

Berte Marie Nilsdatter Riise

Også kjent som:"Overnengen"
Fødselsdato:
Fødested:Østre Toten
Død:09. Januar 1928 (82)
Overnengen, Østre Toten ("Alderdom")
Begravet:Østre Toten
Nærmeste familie:

Datter av Nils Larsen Faarlund og Marte Christiansdatter Nettum
Konen til Even Nilsen Pløien
Mor til Nils Evensen OvrenengenMartinius Evensen OvrenengenBernt Evensen OvrenengenEmil Evensen OvrenengenBernt Evensen Ovrenengen og 3 others
Søster av Pauline Nilsdatter Nettum LilleKarine RiisePernille Nilsdatter NettumOliane Nilsdatter RiiseLine Matilie Nilsdatter Riise og 2 others
Halvsøster av Marte Nilsdatter Pløyen

Administrert av:Bjørn Engh
Sist oppdatert:
Åse: Spennende. Randi Berget el John Berget, datter og barnebarn av Arthur og Olga Thorud kan kanskje hjelpe med opplysninger om Thorudfløya.

PermaLiv: Takk! Ellers takk for lenken til Geni! Denne har jeg ikke sett, og her ser det ut til å være en slags forbindelse mellom Berthe, som ble gift med Herman Nettum på Bilitt, og Berte Marie Nilsdatter Riise. Men hvordan dette henger sammen, vil det nok ta litt tid å nøste opp i. Får høre med Inger-Marit på biblioteket en dag, om hun klarer det. Ja, og min far Helmer, han skulle kappro med en på Hurdalssjøen da de bodde i Viken, da han hevdet at disse nye plastbåtene, som han hadde fått et eksemplar av, gikk så mye lettere i vannet enn trebåtene. Men min far, han rodde denne nymotens plastjolla i senk med Thorud-fløya si:-)

PermaLiv: Her er forresten et fotografi av Berthe Overnengen, eldste datter av Herman Evensen Fossemøllen og Marie Andersdatter Holmstad, som ble gift med Herman Nettum på Bilitt: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Herman_Olsen_Nettum_and_Berte_Helene_Hermansdatter_Ovrenengen.jpg

Sunday, 6 March 2022

Ukrainsk og norsk identitet

En flott gard som har fått ligge i fred ved Mjøsa, på samme vis som Grythengen skulle fått ligge i fred ved Strevets elv, som bærer av strevets tro.

Enga vår er borte, den har degenerert fullstendig, sammen med det norske folk.

Uten himmelenga vår har vi ikke lenger noen identitet, ikke noen ting som forener oss som nasjon, da all vår identitet ligger begravet i groth-jorda vår.


"Thanks! The whole Ukraine-Russian complex is really overwhelming, and it's interesting too see how the Ukrainians struggle to define their own identity, like we did here in Norway 200 years ago.

As I see it Norway had a very strong, uniting identity when we got our freedom in 1905, but since it has all degenerated, and I don't know what make us a people anymore?

To get an identity as a people is a hard job that takes a long time, and we in Norway should have been more careful with our identity.

Especially after we found oil in 1969 Norwegians deteriorated completely, now we don't have more identity than an average American shopping mall.

I hope and pray the Ukrainians can have their freedom and form a strong, unifying identity, becoming a bridge between East and West." - PermaLiv



Enten er det jeg som har degenerert, ellers så er det landet mitt. Jeg satser på det siste :-)

Saturday, 5 March 2022

Var ekteparet Jacob og Kirsti Fossemøllen de første fossemøllinger?

Min teori nå er at det måtte være ekteparet Jacob og Kirsti Fossemøllen som var de første fossemøllinger, men jeg har blitt så glad i ekteparet Even og Marthe Fossemøllen, så det at jeg ikke er helt ekte fossemølling i blodet, det gjør meg ingen ting.

For i hele verden tror jeg ikke det finnes et herligere ektepar enn Ovren Mikkelson og Marthe Overnengen!

Fotografiet er fra Fossemøllen i dag, eller Kværnum mølle, som det heter nå. Faren til Marthes første mann, Even Nilsen Fossemøllen, døpte for øvrig sin yngste datter Kværnum i 1810. Vi kan derfor anta at navnet Kværnum kom i bruk fra tidlig 1800-tall, hvor det da var naturlig at plassen ble omdøpt til Kværnum bruk, da den ble solgt ut av fossemøllings-slekta mot slutten av 1800-tallet.

Skulle det være noen uklarheter skal jeg forsøke å svare som best jeg kan. Uansett godt å ha fått nøstet litt opp i denne lange kværnhistorien, fra mest trolig Jacob og Kirsti Fossemøllen satset og kjøpte den kongelige Fossen mølle av investor Hans Jacob Smidt først på 1700-tallet, til mest trolig Herman Evensen Fossemøllen tok initiativ til Olterud sag mot slutten av 1800-tallet. Samt ikke minst det herlige ekteparet Even og Marthe Fossemøllen, med sitt korte men meget fascinerende interludium i Fossemøllen:-)

https://permaliv.myportfolio.com/home

Hvem var de første fossemøllinger?

Som PermaLivs følgere sikkert husker, hevdet jeg i min første brumbling at Hans Jacob Smidt, som kjøpte den kongelige Fossen mølle i Kværnumsstrykene på auksjon av kongen i København, måtte være den første fossemølling. Kort tid etterpå kom jeg til at dette mest trolig er feil, men jeg synes ikke jeg har understreket dette tydelig nok, samt hvem jeg nå mener er de første fossemøllinger.

"Hans Jacobsen Fossemøllen, Toten, f. 1716, begr. 22/2 1798 (sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen), m. Marte Paulsdtr. Berg (1718-15/5 1795) - datter av Paul Mikkelsen Berg (1682-1741), som var sønnesønn av lensmann Jacob Olsen Mustad, Vardal. Hans Jacobsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. o. 1750, begr. 3/5 1803, eier av Vik fra 1782. 2) Jens Hedemann, rittmester, eier av Rå nordre i 1795. 3) Pernille, f. 1744, i 1825 føderådskone på Tørud, Furnes. 4) Kari, i 1825 i Eidsvoll. 5) Berte, g. m. Paul Hågensen Smeby (Sterud, Nes), d. før 18/10 1825. Barn: a) Hågen Smebye, Toten, b) Hans Sterud, Nes, c) en datter d. før 18/10 1825. Hans Jacobsen har navnet Vik allerede 22/7 1762, da han låner ut penger til Kristian Pedersen mot pant i øvre Mostue. Han har antagelig vært forpakter eller bestyrer på Vik. Før han kom til Vik drev han mølle og antagelig sagbruk på Fossemøllen, som nå kalles Kvernum bruk, Skreia."

Stange bygdebok-del 8: Vik med Brenne

"(sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen)"

Jeg tror derfor nå at Jacob Olsen Øverset kjøpte Fossen mølle av investoren Hans Jacob Smidt, som hadde fått denne mølla for 320 riksdaler på auksjon i 1726. Jacob Olsen Øverset må da ha døpt om Fossen mølle til Fossemøllen, som han da tok som sitt nye etternavn sammen med sin kone Kirsti.

Det er derfor overveiende sannsynlig at Jacob og Kirsti var de første fossemøllinger!

Jeg tror derfor det var denne Jacob som demte opp Fiskelausen og Skjeppsjøen, for å få sikrere vannføring til mølla si. Demningen ved Fiskelausen er for øvrig verdt et besøk, så har du ikke vært der, bør dette være et mål for sommeren. Stien er skiltet fra Torsætra, og er på vel 4 km.

Som vi vet mistet Ovren Mikkelson og hans Marthe sine ektefeller omtrent samtidig, Ovren mistet sin kone i barsel og Marthe mistet mest sannsynlig sin mann i ei arbeidsulykke. Det er ingen ting som tyder på at Marthes mann var syk, da han fikk brannforsikret sin virksomhet året før han døde i romjula 1836. Derfor kjenner vi i detalj til alle bygninger og maskiner som var i Fossemøllen, de snaut ti årene Ovren og Marthe dreiv mølla.

Trolig var Ovren, som ble døpt Even Michelsen Karsrud, opplært til smed av sin far. Derfor ble nok Marthe anbefalt å søke opp Even, eller at noen koblet dem, da han ble ansett som en drivende flink mekaniker, som var velegnet til å drive mølla videre sammen med Marthe. Slik tenkte nok Marthe at hun kunne fortsette å være møllerkone, ikke minst ved at de kalte opp sin første sønn sammen etter Marthes første mann, da begges fedre hadde Even til fornavn.

Vi kan regne med at Herman Evensen Fossemøllen, som fikk Grythengen av Halvor Grythe i 1875, 37 år gammel, også var opplært i smed-yrket av sin far i smia i Overnengen, som lå et stykke ovenfor låven like inntil Ovren Mikkelsons veg, som i dag feilaktig er kalt Byvegen.

Jeg ser det nå også som sannsynlig at det var Herman som tok initiativet til Olterud sag i 1885, sammen med sju medinvestorer, han var da 47 år gammel. På denne tiden strakk Grythengen seg helt ned til Linna, slik at Olterud sag ble etablert i Grythengen.

Herman hadde nok store ambisjoner for vannvegen i Grythengen, og jeg vil tro dette var grunnen til at han og Mina ikke ble med Ovren Mikkelson til Cambridge i Wisconsin. Herman beholdt etternavnet Fossemøllen hele livet, også den tiden han bodde i Grythengen, dette er bekreftet av Gunnar Opsahl. Å kalle Grythengen for Fossemøllen II, er det derfor god grunn til.

Uansett, etterkommer av de første fossemøllinger, Jacob og Kirsti, er jeg da ikke. Men dette er helt greit, da jeg har blitt svært glad i Even og Marthe.

Allikevel ufattelig trist at Fossemøllen II ikke fikk leve!

Samme med Grotholmrkverni, som kværna her i Grythengen het før Svartedauden, da jeg ikke lenger er i tvil om at det var høvdingen på Grotholmr som etablerte Ur-Grothir sammen med Holmrstadir, plassen på ei mindre slette eller en såkalt holmir i en bakke, hvilket da selvsagt var der husmannsplassen Holmstadjordet seinere lå.

Jeg tror vi kan kalle triangelet Grotholmr, Grothir og Holmrstadir for Grotholmr-triangelet.

Thursday, 3 March 2022

Etablerte Herman Evensen Fossemøllen i Grythengen Olterud sag?

Haugmannen i Grythengen ble vel plantet av Herman og Mina da de kom ned hit i 1875, da denne eplesorten ble populær rundt Mjøsa på denne tiden, hvor den ble foredlet ved Nordstrøms planteskole på Hamar.

Men foruten det de dyrket i Grythengen, hva levde de av ellers? Mina vet vi var budeie og veverske, men Herman, hva levde han av her i Fossemøllen II?

Uansett, i Grythengen har det nå blitt ulevelig etter 150 år. Her eksisterer vi kun, å leve her i ordets rette forstand, er ikke lenger mulig for noen skapning med en rest av humanitet i sin sjel.

https://permaliv.myportfolio.com/

Hva levde Herman Evensen Fossemøllen av i Grythengen? Dette spørsmålet slo meg plutselig i dag, tirsdag 1. mars 2022. Vi vet at Herman var 37 år da han fikk enga vår av Halvor Grythe. Og vi vet at på denne tiden strakk Grythengen seg ned til Linna, med Grytheng-hågån på høyre sida av vegen, beitemarka her.

Olterud sag vet vi ble startet i 1885 som et sameie av åtte personer, men denne saga ble da altså ikke etablert i Olterud, men i Grythengen. Hittil har jeg bare tenkt at denne saga ble kjøpt av Herman, da han hadde nok med kværnanlegget i Grythengen fra uminnelige tider, og jeg tenkte det var møllermester han ønsket å bli her i kværnenga vår.

Men kan det hende at Herman etter ti år oppgav drømmen om å bli møllermester, for å hedre sitt etternavn og sin far Ovren Mikkelson, møllermester i Fossemøllen i Kværnumsstrykene i snaut ti år? Og at han istedenfor fikk ideen om å begynne sagbruk nederst i Grythengen?

Så kanskje ble Herman til slutt sagmester istedenfor møllermester? Hvor det var min tippoldefar som tok initiativet til Olterud sag, men at han ville ha med medinvestorer, da de økonomiske byrdene ellers ble for store?

Det ville vært rart om det ikke skulle gå an å finne utav dette, så vet noen noe mer om Olterud sag ble etablert etter initiativ av Herman Evensen Fossemøllen, er jeg takknemlig.

Selvmordet av vår kultur

Det ser ikke ut til at vi blir tildelt mer enn 3,33 prosent av vår ætts tid her i vårt fedrealter, men kanskje var dette heller ikke meningen, hvor det var JHVH som åpenbarte seg i det brennende mørkevern?

Uansett ble jeg i dag grepet av sterk nostalgi, hvor jeg tok meg en runde sammen med min a7III i våningshuset. Dette resulterte i 18 ferske fotografier av dagen, hvorav 16 gikk rett igjennom kvalitetskontrollen hos Adobe, hvor fotografiet ovenfor er ett av dem.

Se dem i albumet Home II, klikk i første bilde og bla deg BAKOVER med piltasten:

https://permaliv.myportfolio.com/home-ii

Dette var jammen en betimelig artikkel:


"Ultimately, Dr. O’Sullivan concludes that there are too many times when illnesses are treated with pharmaceuticals when they should be understood as the failure of society, of community and family, of religion and spirituality, to provide meaning and comfort to the individual. “When societies lose a shared spirituality and a sense of community and family,” she writes, they deprive those within of the necessary support systems that could provide cures. By understanding illnesses as simply and solely medical problems to be cured by drugs or operations, the wider community is ignored and prevented from providing comfort and a cure." - Kirkpatrick Sale

For dette er akkurat hva vi har gjort, vi har drept oss selv, med dette menes at samfunn, fellesskap, familie, religion og spiritualitet er borte, mao. alt som gjør livet verdt å leve. Og først og fremst har vi tatt livet av Grythengen, hvilket er meget alvorlig.

For vår del har vi nettopp opplevd å nesten brenne opp, men er det noen som bryr seg? Nei, ingen, slike trivialiteter i nabolaget reflekterer ikke folk over lenger, hvor man kun fortsetter å se på Netflix i sin anomiske, atomiserte egosfære. Verken familie, nabolag eller kirke løfter på så mye som en finger eller leer på et øyenbryn. Eneste reaksjon er ei bot i posten fra en illsint politimester, hvilket er det eneste samfunnet har å tilby mennesker i traume.

Uansett, nok får være nok, og kanskje mener høyere makter det samme, hvor det var JHVH som hadde en finger med i det brennende mørkevern? For JHVH er jo ikke helt ukjent med å tilkjennegi seg i brennende busker og kratt.

Allikevel, man blir litt nostalgisk, og det var jo nokså trist da at vi ikke fikk være her i enga vår i fred og ro til 150-års jubileet i 2025, slik at vi kunne avslutte vår tid her med stil og verdighet. Men man får allikevel være takknemlig for de 3,33 prosentene som ble oss tildelt.

Og det rare er jo da all den historien jeg har dratt sammen på denne korte tiden, hvor jeg nå mener å se en klar rød tråd hele vegen fra Augustin av Hippo til Magnus av Holmstadengen, og jeg tror man kan si med nokså godt grunnlag, at vår vestlige, kristne sivilisasjon ble avsluttet nettopp her i Grythengen.

Videre ser det ut til at jeg har knekt de gamle gårdsnavnene av betydning, samt dratt sammen historien i Øverskreien de siste 1500 år, det være seg jordbrukshistorie, industrihistorie eller utvandrerhistorie. Ja, det er helt vanvittig hvor mye historie jeg har fått nøstet opp i, eller er på nippet til å nøste opp i, det er så voldsomt at det er vanskelig å fatte.

Allikevel, med all denne historien, var det synd at alt skulle kollapse til slutt.

"We can only hope that we will be able to survive its collapse and stitch something new together in its wake." - Kirkpatrick Sale

Vi får be og håpe om at dette kan være mulig? Så får jeg tro at jeg med tiden får tid og ro til å lappe sammen all den historien jeg har funnet igjen, sammen med alle fotografiene jeg har tatt under vår tid her i Grythengen.

Eneste viset Grythengen kan overleve på inn i framtida, er hvis folk går sammen og danner en stiftelse, men dette regner jeg ikke med at skjer.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...