Kulturvandring etter grenda til Totenåsens apostel

Les hos debatt1.

Magnus Johansen Dahl, Totenåsens apostel, sammenknyttet grendene rundt Totenåsen med sitt virke. Jeg ser på Dahl som en av vårt distrikts aller mest spennende personligheter, og synes han hittil ikke har blitt tildelt den interessen han fortjener. Derfor vil jeg foreslå en kulturvandring etter grenda hans.

Totenåsens apostel i yngre dager

Emissær Dahl bodde i Holmstadengen, den andre av de to engene etter Kronborgsætergrenda. Ved den første av engene, Grythengen, levde min oldefar, som var av de første som ble omvendt da Dahl tok turen over Totenåsen fra Hurdal i 1892. Mellom disse engene var et nært vennskap.

Holmstadengen, hvor Totenåsens apostel hadde sin base - og hvor han mottok Landbruksselskapets diplom for sitt landbruk, er i en sørgelig forfatning. Situasjonen for Grythengen er nesten like tragisk, overbelastet av tung teknologi og nymotens eneboliger, som kveler stedets kulturhistoriske egenart.

Holmstadengen, den andre av engene etter Kronborgsætergrenda

Grythengen spilte en viktig rolle for grenda til Totenåsens apostel, stedet var grendas velkomstsportal, et sted hvor omvandrende emissærer alltid var velkomne. Det var et godt samarbeid mellom Grythengen, Holmstad og Holmstadengen, disse tre brukene var kjernen for Fellesmisjonens arbeid på Toten, som Dahlitterne etter hvert valgte å kalle seg.

Grythengen, den første av engene etter grenda til Totenåsens apostel

I tillegg til å være sentralt i opparbeidelsen av Fellesmisjonen, var Grythengen også avslutningssted for en annen kulturtradisjon, vannkraftsindustrien fra Kvernumsstrykene ved Skreia. Her holdt fossemøllingsslekta til ved gården Fossemøllen, nåværende Kværnum bruk.

Min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) ble i sin tid hentet herfra for å arbeide som husmann under gården Grythe, hvor hans oppgave var å utnytte vannkraften i Olterudelva. Ruinene etter dammen og vannkanalene herr Fossemøllen opparbeidet er tydelige minner den dag i dag.

En tid har jeg ønsket å etablere et museum for Totenåsens apostel, men tror nå dette er et prosjekt som alle kommunene rundt åsen bør gå sammen om. Derfor vil jeg konsentrere meg om å ivareta den andre delen av kulturhistorien fra Grythengen, dette er de siste minnene etter den engang så stolte fossemøllingsslekta ved Olterudelva. Etter mitt skjønn kan dette best gjøres ved en kulturhistorisk vandring etter elva for hva jeg kaller Fossemøllen II, da Fossemøllen I var ved Kværnum.

Kulturvandringen begynner ved det som var potetåkeren til Per Post, hvor man går ned fra vegen etter rådyrstien. Under de mektige granene ved Olterudelva passer det også å avslutte vandringen, hvor man kan fordøye alle inntrykkene til den liflige sildringen av elva.

Jeg har søkt Eidsiva om midler til dette prosjektet. Men for å få til denne kulturstien på beste mulige måte er jeg helt avhengig av en skjermingsvoll i overkant av skogen, da denne er altfor eksponert. Det er avgjørende at kommunen støtter opp om denne, slik at man får en god omramming om prosjektet.

Eidsiva bør støtte dette prosjektet som en kompensasjon for alle inngrepene etter elva

For egen del makter jeg kun å lage til en kulturhistorisk vandring etter Fossemøllen II. Men ønsker kommunens kulturavdeling å gå aktivt inn er det en mulighet å lage en utrolig spennende kulturhistorisk runde her i Øverskreien. Den delen som omfatter min parsell har jeg omtalt her:

- Kulturhistorisk vandring etter Fossemøllen II og Olterudelva

Denne kan ledes videre etter elva opp til Nygardseterdammen, fiskedammen som Totenåsens apostel opparbeidet. Dammen bør graves ut igjen og brua rekonstrueres. Videre fører vegen opp til Holmstadengen, hjemmet til husmannssønnen, emissæren, skomakeren, forfatteren og jordbrukeren M.J. Dahl, preget av et vemodig vakkert forfall. Herfra er en fantastisk utsikt!

Totenåsens apostel opparbeidet Nygardsæterdammen med rå muskelkraft, og var så langt fra en bleik emissær som det er mulig å komme. Her på brua satt han og fisket bekkeørreten til årets nypoteter. Grunnet grøftingen oppe på åsen har nå elva ustabil vannføring, slik at ørreten har gått dukken og dammen drevet igjen.

På veg ned igjen må det settes opp ei informasjonstavle for storgarden Holmstad, hvor vekkelsen på Toten startet i selveste finstua. Våningshuset er dessuten designet av storgards-arkitekten Rudolf Braathen. Han hadde i sin tid et nært samarbeid med Kloppen Trevare, som laget søyler og andre detaljer for prosjektene hans. Neppe har noen arkitekt hatt like stor innflytelse for storgardene på Toten, og våningshuset på Holmstad er ei lita perle i hans ånd.

Våningshuset på Holmstad er ei lita perle fra Rudolf Braathens hånd. Hit kom M.J. Dahl første gang da han tok turen over åsen i 1892. Foto: Inger-Marit Østby

Deretter en stopp ved Grythengen, hvor man kan informere om det gamle vegsystemet, og om det nære vennskapet mellom Dahl og min oldefar, disse to rurale kjempene som satt ved hver sin eng etter Olterudelva. Marie Holmstad, herr Fossemøllens utkårede, livnærte seg som veverske her etter vevergrenda. Derfor passer det også å ta opp denne tradisjonen her.

Ved Grythe settes opp informasjon om denne gamle storgarden som forsvant, og kanskje om Grythenholmsvarden, som jeg mistenker har navnet herfra. Samt om hvordan Grythengen og Solhaug har sitt opphav i Grythe, og at disse tre kulturgårdene burde forblitt lik en hellig treenighet i kulturlandskapet.

Mellom Grythe og Smedshammer kan man gå etter gamlevegen slik denne var. Ved siden av Smedshammer ligger Rødningsby, som gav tomt til Skreiens bedehus. Herfra går man bort til bedehuset til Totenåsens apostel, som er i en trist forfatning. I tillegg er bekkekløfta bak bedehuset fylt igjen, denne markerte at bedehuset lå i Balke sogn. Man bør informere om at mens den sang- og musikkelskende Dahl la grunnlaget for Fellesmisjonen, ble denne tradisjonen avsluttet med sangeren Knut Anders Sørum. Jeg skulle gitt mye for en billett hvor Sørum og Dahl sang duett fra Pris Herren her på Skreiens bedehus!

Hvor mye skulle jeg ikke ha gitt for å høre Dahl og Sørum synge duett her ved bedehuset til Totenåsens apostel!

Fra bedehuset til den gamle sagplassen og den tredje Solhaug trevare er vegen kort. Her er bygningsmassen i utmerket hold! På vegen passerer man også tidligere Fossum handel, som drev utstrakt byttevirksomhet av varer med grendefolket. Man betalte gjerne med egg for smør etc.

Min bestemor hadde 85 høner, hvor hun byttet til seg smør fra egg til kringlebaksten her ved Fossum handel

Til slutt går vegen opp igjen til Blåveissvingen, hvor Fossemøllen II og min kulturvandring etter elva tar til ved potetåkeren til Per Post.

Får vi til dette kan det etter hvert være mulig å koble denne kulturvandringen i Øverskreien opp mot en større pilegrimsvandring rundt Totenåsen, i Dahls fotspor:

- Dahlsleden – I fotsporene til Totenåsens apostel

Det er også mulig å knytte denne opp til Fossemøllen I og Kvernumsstrykene:

- Kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II (Bevar de siste minnene etter fossemøllingsslekta!)

Fellesmisjonen drev dessuten sin forlagsvirksomhet fra Skreia stasjon.

Personlig kjenner jeg på en sorgbitterhet fordi jeg ikke fikk leve som retrovativ kulturbærer ved Grythengen:

- Et kulturhistorisk identitetstap

- Herr Fossemøllens øyensten

Men et godt plaster på såret er det hvis jeg får på plass kulturvandringen min etter Olterudelva, og med kommunens hjelp kan denne utvides til å omfatte hele grenda til Totenåsens apostel. Hvor man går oppover i dalen og ned igjen etter vegen, med et fantastisk utsyn foran seg. Derfor vil jeg snarligst foreslå et møte og at vi går sammen om denne kulturvandringen.

Hvilket vidunderlig skue!

Her ligger utrolig mye svært spennende kulturhistorie og venter på å bli løftet fram igjen i lyset. Den var i ferd med å støve ned og glemmes. Håper derfor dere vil hjelpe til med å børste støvet av den?

Mvh,
Øyvind Holmstad,
Gjøvik