Min teori nå er at det måtte være ekteparet Jacob og Kirsti Fossemøllen som var de første fossemøllinger, men jeg har blitt så glad i ekteparet Even og Marthe Fossemøllen, så det at jeg ikke er helt ekte fossemølling i blodet, det gjør meg ingen ting. For i hele verden tror jeg ikke det finnes et herligere ektepar enn Ovren Mikkelson og Marthe Overnengen! Fotografiet er fra Fossemøllen i dag, eller Kværnum mølle, som det heter nå. Faren til Marthes første mann, Even Nilsen Fossemøllen, døpte for øvrig sin yngste datter Kværnum i 1810. Vi kan derfor anta at navnet Kværnum kom i bruk fra tidlig 1800-tall, hvor det da var naturlig at plassen ble omdøpt til Kværnum bruk, da den ble solgt ut av fossemøllings-slekta mot slutten av 1800-tallet. Skulle det være noen uklarheter skal jeg forsøke å svare som best jeg kan. Uansett godt å ha fått nøstet litt opp i denne lange kværnhistorien, fra mest trolig Jacob og Kirsti Fossemøllen satset og kjøpte den kongelige Fossen mølle av investor Hans Jacob Smidt først på 1700-tallet, til mest trolig Herman Evensen Fossemøllen tok initiativ til Olterud sag mot slutten av 1800-tallet. Samt ikke minst det herlige ekteparet Even og Marthe Fossemøllen, med sitt korte men meget fascinerende interludium i Fossemøllen:-) https://permaliv.myportfolio.com/home |
Hvem var de første fossemøllinger?
Som PermaLivs følgere sikkert husker, hevdet jeg i min første brumbling at Hans Jacob Smidt, som kjøpte den kongelige Fossen mølle i Kværnumsstrykene på auksjon av kongen i København, måtte være den første fossemølling. Kort tid etterpå kom jeg til at dette mest trolig er feil, men jeg synes ikke jeg har understreket dette tydelig nok, samt hvem jeg nå mener er de første fossemøllinger.
- Stange bygdebok-del 8: Vik med Brenne
"(sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen)"
Jeg tror derfor nå at Jacob Olsen Øverset kjøpte Fossen mølle av investoren Hans Jacob Smidt, som hadde fått denne mølla for 320 riksdaler på auksjon i 1726. Jacob Olsen Øverset må da ha døpt om Fossen mølle til Fossemøllen, som han da tok som sitt nye etternavn sammen med sin kone Kirsti.
Det er derfor overveiende sannsynlig at Jacob og Kirsti var de første fossemøllinger!
Jeg tror derfor det var denne Jacob som demte opp Fiskelausen og Skjeppsjøen, for å få sikrere vannføring til mølla si. Demningen ved Fiskelausen er for øvrig verdt et besøk, så har du ikke vært der, bør dette være et mål for sommeren. Stien er skiltet fra Torsætra, og er på vel 4 km.
Som vi vet mistet Ovren Mikkelson og hans Marthe sine ektefeller omtrent samtidig, Ovren mistet sin kone i barsel og Marthe mistet mest sannsynlig sin mann i ei arbeidsulykke. Det er ingen ting som tyder på at Marthes mann var syk, da han fikk brannforsikret sin virksomhet året før han døde i romjula 1836. Derfor kjenner vi i detalj til alle bygninger og maskiner som var i Fossemøllen, de snaut ti årene Ovren og Marthe dreiv mølla.
Trolig var Ovren, som ble døpt Even Michelsen Karsrud, opplært til smed av sin far. Derfor ble nok Marthe anbefalt å søke opp Even, eller at noen koblet dem, da han ble ansett som en drivende flink mekaniker, som var velegnet til å drive mølla videre sammen med Marthe. Slik tenkte nok Marthe at hun kunne fortsette å være møllerkone, ikke minst ved at de kalte opp sin første sønn sammen etter Marthes første mann, da begges fedre hadde Even til fornavn.
Vi kan regne med at Herman Evensen Fossemøllen, som fikk Grythengen av Halvor Grythe i 1875, 37 år gammel, også var opplært i smed-yrket av sin far i smia i Overnengen, som lå et stykke ovenfor låven like inntil Ovren Mikkelsons veg, som i dag feilaktig er kalt Byvegen.
Jeg ser det nå også som sannsynlig at det var Herman som tok initiativet til Olterud sag i 1885, sammen med sju medinvestorer, han var da 47 år gammel. På denne tiden strakk Grythengen seg helt ned til Linna, slik at Olterud sag ble etablert i Grythengen.
Herman hadde nok store ambisjoner for vannvegen i Grythengen, og jeg vil tro dette var grunnen til at han og Mina ikke ble med Ovren Mikkelson til Cambridge i Wisconsin. Herman beholdt etternavnet Fossemøllen hele livet, også den tiden han bodde i Grythengen, dette er bekreftet av Gunnar Opsahl. Å kalle Grythengen for Fossemøllen II, er det derfor god grunn til.
Uansett, etterkommer av de første fossemøllinger, Jacob og Kirsti, er jeg da ikke. Men dette er helt greit, da jeg har blitt svært glad i Even og Marthe.
Allikevel ufattelig trist at Fossemøllen II ikke fikk leve!
Samme med Grotholmrkverni, som kværna her i Grythengen het før Svartedauden, da jeg ikke lenger er i tvil om at det var høvdingen på Grotholmr som etablerte Ur-Grothir sammen med Holmrstadir, plassen på ei mindre slette eller en såkalt holmir i en bakke, hvilket da selvsagt var der husmannsplassen Holmstadjordet seinere lå.
Jeg tror vi kan kalle triangelet Grotholmr, Grothir og Holmrstadir for Grotholmr-triangelet.
No comments:
Post a Comment
Note: only a member of this blog may post a comment.