Min nyfødte datter er passiv røyker

Med sjokk og vantro konstaterer jeg at kommuneansatte har større rettssikkerhet i forhold til passiv røyking enn et spedbarn. Dette på tross av at nyfødte er mange ganger mer sårbare for tobakksrøyk. Med glede kom vi hjem med verdens skjønneste datter, og de to første månedene var en sann fryd, inntil den djevelske tobakksrøyken begynte å snike seg fram gjennom sprekker og hull, lik en slange i paradis.

Herbs illustrasjon til mitt leserbrev i Oppland Arbeiderblad.

Ja, vi har fått storrøykere i blokka. Og gammel og dårlig som den er, er det ingenting som er tett eller som det skal være. Ut av kjøkkenbenken oser det tobakk. Jeg har klint sikringsskapet fullt av silikon og er i ferd med å rive ned alle lister for å tette med akrylfugemasse. Men om det hjelper er heller tvilsomt, da tobakksrøyk ser ut til å ha lignende egenskaper som åndene i Åndenes Hus, og kan gå tvers gjennom vegger og gulv.

Men skulle vi mot formodning få det tett, og byggevareforretningen har sikret årsoverskuddet på akryltettemasse, observerte jeg i dag at de tok røyken lenende ut over den franske balkongen med vårsola i fleisen. Tobakksrøyken ble så fraktet med vårbrisen rett inn til lekegrinda til vår lekende datter, hvor hun fikk leke seg med døden. Selv nattestid våkner vi av tobakkseimen og må opp å lufte, men det må de også, og hva de lufter ut lufter ut lufter vi inn.

En kommuneansatt må forlate kommunens eiendom for å ta seg en blås, for ikke å belaste de ansattes helse. Men i ei boligblokk i Gjøvik kan man røyke ned et lite nyfødt spedbarn uten at det får konsekvenser. Min lille datter er en passiv røyker. Hun har ingen rettssikkerhet. Er et lite barn ingenting verdt her i ”verdens beste land”?

Neppe en ideell start på livet!

Innlegget var på trykk som leserbrev i Oppland Arbeiderblad lørdag 2. april 2011.

Relatert:

• Én time i røykfylt bil merkes på kroppen
• Forventar ein global kols- og astmaepidemi