Jeg, en stolt fossemølling

"Nå må man ha fulgt dårlig med hvis man tror at brutale maktkamper og rå utstøting er noe nytt i Ap."

Ja, det er trist når slikt skjer, og nå har fossemøllingsslekta fulgt opp og utstøtt meg, hvor de alle med unntak av Israel støtter opp under Fyrsten. Men nok om det, hva som er poenget er at jeg ble kastet ned fra borgerklassen til arbeiderklassen etter en skitur sist vinter, slik at jeg nå helt og fullt identifiserer meg med denne. Fossemøllingsslekta kan få ha fyrsteparet sitt i fred for meg!!!

Men selv om fossemøllingsslekta har sviktet meg, skal ikke jeg svikte min nye klasse. For jeg er, på tross av at jeg er erklært som trumpist, hatist og kvitt arbeiderklassesøppel fra industribyen Gjøvik, en stolt fossemølling. Min ånd skal ingen klare å knekke, med mine industrigener som går tilbake til middelalderen ved Kvernumsstrykene på Skreia. Det var tross alt jeg som skulle vært slektas kulturbærer!

Mine industrigener går tilbake til middelalderen her ved Kvernumsstrykene på Skreia. Tro hva denne en gang så stolte industrislekta ville tenkt om sine etterkommere?

I løpet av disse 1000 år med industrihistorie er jeg av de fossemøllinger som har slitt hardest. For den siste delen av mitt liv er imidlertid mitt lodd å dokumentere vår historie, både etter Lenaelva og Olterudelva. Hvorfor i all verden ble ikke dette verdsatt?

Uansett bærer nok turen til Kvernumsstrykene igjen til sommeren, forhåpentligvis med nytt kamera, for å forsøke å fange mer av mine forfedres ånd her ved det som var gården Fossemøllen1. Hvor bl.a. Fossum mølle lå.

Mitt poeng er at det nytter ikke å vende tilbake til APs velferdskapitalisme fra etterkrigstida. Vi trenger en helt ny form for velferdsmodell ribbet for kapitalisme:

************

Den nordiske velferdsmodellen er det beste vår sivilisasjon har kommet opp med, men den forfaller. Byråkratiet har antatt sovjetiske dimensjoner og er i stadig større grad til for seg selv, og fungerer mer og mer som ryggdekning og skjold for maktmennesker og særinteresser. Kontroll over nasjonens ressurser og interesser utflagges til overnasjonale interesser og instanser i et akselererende tempo. Medbestemmelse over egen arbeidsplass skrumper inn. Det mest frustrerende er allikevel at hele nasjonen er giret mot profittmotivet, en absurditet i en verden hvor miljøkrisene tårner seg opp.

"En arbeidsplass i dag innebærer i praksis en fare for etterkommerne, i stedet for å bygge trygghet for framtida." – Terje Bongard

At stadig flere ikke orker å jobbe er høyst forståelig. Når man samtidig ser at det er hybrismonstre og sløsere som stikker av med eierskapet over produksjonsmidlene, slik at de kan velte seg i forbruk og miljøødeleggelse, for slik gi fingeren til oss asketer, samtidig som flertallet drømmer om å bli som dem, kjenner man at motløsheten tar overhånd.

Det er på høy tid med en velferdsstat 2.0, eller heller hva man kan kalle en velferdsallmenning 2.0, basert på kommunisme 5.0. Den nordiske velferdsmodellen har allerede løpt ut i sanden, i tillegg ble den konstruert før miljøkrisenes tid. Skal vi kunne ta fatt på miljøkrisene og føle mening med vårt arbeide, må vi få på plass InnGruppe-Demokratiet (IGD).

Samtidig må tabuet om «mistankens hermeneutikk» knuses!

"Vi er stinne av vikarierende motiver, og de er i virksomhet hele tida. Mange av dem er vi ikke klar over sjøl, fortrengning er en del av vår mentale bagasje. Og vi har diverse strategier for å hindre at de blir avdekka. En viktig strategi å er å bli blodig fornærma. En annen er å bli «djupt såra». Og det finnes mange flere." – Trond Andresen

Det er 100 år siden revolusjonen, men vi kan i ettertid slå fast at den nordiske velferdsmodellen var en større suksess. Formelen den bygget på er imidlertid ikke lenger gyldig: kapitalisme+vekst=demokrati

Allikevel har vi i Norden et spesielt ansvar for verden for å ta velferdsmodellen opp til neste nivå.

- Vårt ansvar for å ta velferdsmodellen opp til neste nivå

************

- Det sosiale grunnlaget for høyre- og venstreglobalismen

Takk, takk og tusen takk fordi du republiserte denne artikkelen! I løpet av tiden som har gått har jeg blitt erklært trumpist, hatist og kvitt arbeiderklassesøppel fra industribyen Gjøvik. Jeg har videre blitt kastet ned fra borgerklassen til arbeiderklassen, da jeg ble frarøvet min bedrift etter en skitur sist vinter. Ja, jeg fikk med egenkapitalen min, men mistet min sosioøkonomiske plattform, noe jeg absolutt ikke ønsket!

Ser i ettertid at både de andre aksjonærene og slekta, revisjonsselskapet BedeHo og banksjefen hos Nordeania, nok mente jeg begynte å få litt vel mange farger i min josefianske kappe, og at dette var farger som ikke ble satt like stor pris på av alle. Med mitt hat til globalismen, konsumerismen, kapitalismen, og ikke minst det suburbane og kjøpesenterlandet Norge. Jeg begynte å påpeke at bedehuslandet til mine forfedre faktisk var langt overlegent vårt nye kjøpesenterland. På toppen av det hele støttet jeg Steigan.no.

Vel, det koster å svømme motstrøms. Denne artikkelen har minnet meg om hvor viktig min gjerning er, og gitt meg fornyet selvtillit og energi. Ikke la oss stoppe, globalismen må dø og erstattes med det bongardske InnGruppe-Demokrati!

Som fossemølling er jeg, lik fossekallen, ikke redd for å svømme motstrøms. Ekte fossemøllinger trives best vendt mot strømmen!