Oksbakken på Totenåsen

Innlegg publisert i Oppland Arbeiderblad 7. august 2008. Dessverre har fremdeles ingen tatt tak i denne kulturvandaliseringen av de en gang så vidstrakte Oksbakksvollene på Totenåsen. Som guttunge kjentes det å komme hit som å komme til prærien.

Da hestefølget på åsen kom dundrende inn over Oksbakksvollene, var dette det nærmeste en guttunge kunne komme den amerikanske prærien på Toten. Dette var den gang hele familien samlet seg for å se Zeb Macahan på TV. Hvordan kunne noen få seg til å pløye opp og plante ned denne kulturarven? -Wikimedia.

Oksbakken

Vollene på Oksbakken ble etter sigende tilplantet med nåleskog fordi bekken mellom dem lå i nedslagsfeltet til Lensbygda Vannverk, og man slik ønsket å forhindre dyreansamlinger som kunne forurense bekken med tarmbakterier. Lensbygda Vannverk er forlengst nedlagt.

For vollen på østsiden av bekken er denne skogreisningen for så vidt grei, da skogen her vil skjule vegen og det ikke er hytter på denne siden. På den andre siden av bekken, mot hyttefeltet, bør vollen tilbakeføres før det er for sent.

Noen grunner til dette er:

• Åpne kulturlandskap som bryter skoglandskapet er et særtrekk ved norsk natur, og skaper trivsel og variasjon for dyr, planter og mennesker.
• Vollen vil være et minne om forgangne tider, da det bodde mennesker her langt ute på åsen.
• Vollen ligger sentralt til i et hytteområde i vekst, og vil være et trivselsmoment.
• De store dyreansamlingene som beiter på vollen er et hyggelig innslag, ikke minst for de yngste. Altfor mange barn har for lite kontakt med de tradisonelle husdyra våre.
• Vinterstid er vollen en fin akebakke for barna.
• Stedet har vært et samlingspunkt for å se til dyr på beite.

Oksbakksvollene før skjendingen.

-Wikimedia.

-Flickr.

Det gamle tunet på Oksbakken. Fellesmisjonen stod sterkt også her midt ute på Totenåsen, og her var husmøter i min fars barndom. Han minnes at de satt på gulvet grunnet for lite stoler. De hadde ca 10 barn, som gikk til fots ned til gamle Stange skole, en vandring på omkring 10 km i all slags vær.

Nå er denne gamle gården borte og blitt partert for å gi plass til åsbunkerne, som selvsagt ikke er annet enn den idealiserte totenbunkeren i fri natur. Ikke en gang ei informasjonstavle om livet på Oksbakken er satt opp. -Wikimedia.