Hvilket grusomt endelikt for en nasjon!

Se innlegget med flere bilder på fjesboka til det norske arkitekturopprøret her.

Ja, Norge kunne ha anvendt oljeformuen til å bygge vakre gangbare byer over hele landet. Men som Kunstler uttrykker det: "...we blew it in order to enjoy life in a one-time demolition derby." Og Ronny Spaans har nå dokumentert denne tragedien i all sin gru. Hvilket grusomt endelikt for en nasjon!

Village Towns - The wall sets a permanent limit - No sprawl.

Image: Richard Elmore

Nå har jeg nytt de inspirerende bildene av Village Towns, og jeg fatter ikke hvordan Norge gang på gang kan kåres til verdens beste land å bo i. For vi er da vitterlig kjøpesenterlandet, noe Ronny Spaans ettertrykkelig har slått fast i sin nye og kritikerroste bok "Kjøpesenterlandet". Kjøpesenterlandet er akkompagnert av "suburban sprawl", historiens mest skjødesløse ansamling av ressurser, slik Kunstler stadig minner oss på det. Som han skriver det i sitt "Forecast 2017":

Similarly for “infrastructure” spending touted by the forces of Trump as the coming panacea for economic malaise. I suspect most people assume this means a trillion-dollar stimulus spend on highways and their accessories. Well, that also assumes that we expect another fifty years of Happy Motoring and suburban living.

Fuggeddabowdit. We’re in the twilight of motoring anyway you cut it, despite all the chatter about electric cars and “driverless” cars. We won’t have the electric capacity to switch over the Happy Motoring fleet from gasoline. The oil industry itself is already headed for collapse on its sinking energy-return-on-investment. And our problems with money and debt are so severe that the motoring paradigm is more prone to fail on the basis of car loan scarcity and unworthy borrows before the fueling issues even kick in. Every year, fewer Americans can afford to buy any kind of car — the way they’re used to buying them, on installment loans. The industry has gone the limit to help them — seven-year loans for used cars! — but they have no more room to maneuver. The car financing system is broken.

Bear in mind the original suburbanization of America (including Norway) back in the 20th century — along with its accessory automobiles — must be regarded as the greatest misallocation of resources in the history of the world.

So, a rebuild of all this stuff would represent more and possibly even greater malinvestment.

We could have applied our post-WW2 treasure to building beautiful walkable towns and cities with some capacity for adaptive re-use, but we blew it in order to enjoy life in a one-time demolition derby. Life is tragic. Societies make poor choices sometimes, and then there are consequences.

Ja, Norge kunne ha anvendt oljeformuen til å bygge vakre gangbare byer over hele landet. Men som Kunstler uttrykker det: "...we blew it in order to enjoy life in a one-time demolition derby." Og Ronny Spaans har nå dokumentert denne tragedien i all sin gru. Hvilket grusomt endelikt for en nasjon!

Vi er nå så forflatet som folk at dette er det beste vi klarer å komme opp med: https://www.nrk.no/…/vil-stoppa-3400-bustadar-fordi-dei-lig…

Både denne menneskeørkenen utenfor Bergen og en Village Town er beregnet for 10.000 mennesker. Hva ville du valgt?

Men, som Pål Steigan har det som slagord på sin blogg: "A winner is a dreamer who never gives up".

Sigmund Knag: Jeg  foreslår 'kjøpstad' som oversettelse av 'market town'. Det fremgår at det er de middelaldeske kjøpsteder som er modellen eller inspirasjonen.

Drøm dere vekk i disse bildene fra hva som tidligere ble kalt Village Towns - nå Market Towns: http://7g.nz/

Se alle bildene på fjesboka her eller hos Flickr her.

Dette kunne vært Norge! Slik kunne vi anvendt oljeformuen. Istedenfor har vi rasert våre byer, våre steder og vårt kulturlandskap med vertikal og horisontal "suburban sprawl", et bilbasert suburbant, eksurbant og subeksurbant helvete pepret med kjøpesentre.

Norge som nasjonsprosjekt er en fiasko, vi druknet i konsum og er nå et land av modernistisk slum!

Village Towns - Country towns are part of the rural economy.

Image: Richard Elmore

Relatert

Nathan Lewis: People Who are Not Directly Involved in Agriculture Should Live in Urban Places

Village Towns for Norwegian Countryside

Village Towns

Verandaen - limet i tunet

Norge var en tunnasjon, de norske klyngetunene var lik små økolandsbyer, vi var et folk som dyrket tunfellesskapet sammen med jorden. En bedre realisering av en økososial livsstil enn klyngetunet kan knapt tenkes, hvor tradisjon ble videreført mellom generasjonene som en del av hverdagslivet. Hadde vi fortsatt på denne vegen ville vi virkelig hatt grunn til å feire vår nasjonaldag!

Lommetunet.

Dessverre kom bruddet med jordreformen av 1859, hvor det var ideologien til de amerikanske settlerne som skulle realiseres. Fra nå av var det ikke fellesskapet som stod i sentrum, men individet og den private eiendomsretten. John Locke utformet sin filosofi for adelen, men settlerne omformet den til å gjelde deres sak, slik at de kunne tilrane seg de opprinnelige amerikanernes land med god samvittighet og loven i hånd.

Med dette ble ikke kun de nordamerikanske indianerstammenes kultur utradert, også vår egen kultur ble rammet, hvor klyngetunene ble sett på som noe mindreverdig og etter hvert gikk i glemmeboka.

Kan vi finne tilbake til tunfellesskapet? Etter å ha studert Ross Chapins arbeider, ikke minst den store lommenabolagsboka, tror jeg svaret er ja. For å dyrke fram tunfellesskapet har Chapin utviklet små lommetun, ideelle for gode inngruppe-relasjoner, som han har gitt navnet lommenabolag. Disse bygges opp av et sett design-nøkler, som kan ses på som en oppskrift for suksess.

For nøkkelen om tunverandaen har han utarbeidet et eget undersett av design-nøkler.

Lommetun-verandaer.

Faktisk uttrykker Ross Chapin det så sterkt som at nest etter det delte lommetunet i sentrum, er den gode verandaen i front det viktigste designelementet i et lommenabolag!

Og så er det den tidløse verandaen, en unik plass som tilhører husholdningen samtidig som den er åpen for forbipasserende. Dens magi kommer fra det faktum at den delvis er interiør, delvis eksteriør. Den er både privat og offentlig.

Nest etter det delte tunet, er en god veranda det mest avgjørende elementet i et tunfellesskap. Den er mediet for forbindelser mellom naboer. Når du kommer hjem fra en lang dag på jobb, kan du bli invitert av en nabo på sin veranda for å delta i en budbil-pizza. Den er også en buffer mellom deg og dine naboer, med akkurat den rette mengden omramming til å signalisere; "Jeg ønsker ikke å bli forstyrret." - Ross Chapin

Slik blir verandaen bindemiddelet mellom det private og fellesskapet. Hvor du kan trekke deg tilbake med ei god bok, eller dele ei flaske vin på varme sommerkvelder. Verandaen vil også skjerme for innsyn i huset, samt dempe lysforurensning fra TV og andre lyskilder mot allmenningen.

Verandaen er bindemiddelet mellom det private og fellesskapet.

Foran verandaen er det gjerne en liten forhage, hvor man kan vise fram sine hagepreferanser og styrke følelsen av individualitet i fellesskapet.

En veranda er ikke et påheng, men et overgangsområde eller en membran, og har rollen som "Thick Boundary", en av de 15 egenskapene for helhetlig design.

Å bygge en god veranda er både en kunst og en vitenskap, slik at den kan fullbyrde sin rolle som limet i tunet. Dårlige verandaer kan være like skadelig for tunfellesskapet som dårlig lim i ei benkeplate, hvor man risikerer at samholdet går opp i limingen.

Design-nøkler for tunverandaen

Av Ross Chapin. Oversatt av Øyvind Holmstad.

Original artikkel: The Good Porch

Omtenksom plassering, dimensjonering og design vil sikre at en veranda kan nytes i mange år. Her er noen retningslinjer:

Riktig plassering er første skritt. En frontveranda er et sted for overgang, så gjør den til en del av hovedinngangen, koblet til forhagen og med fullt utsyn til gaten eller felles gangvei.

Gjør det stort nok. Velkomster og avskjeder krever en plass på omlag 1,5 meter. 180 cm. er minimumsbredde for spisebord og stoler, eller et sett veranda-gyngestoler. Jeg foretrekker omkring 3 meters dybde og 4 meter i lengden. Ved denne størrelsen blir verandaen ei stue, en forlengelse av innvendig boareal.

Ikke kutt gjennom midten. Arranger ikke et gangfelt rett gjennom midten av samlingsplassen; plasser passasje til inngangsdøren til siden i stedet. Hvis verandaen er lang nok, kan døren være sentrert mellom to samlingsplasser.

Hold verandaen åpen. Det er fristende å lukke en veranda med vinduer. Husk at verandaen bidrar til liv i det offentlige rom, og lukker man den endres balansen. Tenk sesongvise rullegardiner eller fullt flyttbare stormvinduer for å gi ekstra beskyttelse når det trengs.

Definer kantene. Et rekkverk definerer en kritisk sosial grense mellom offentlige og private sfærer. Ikke utelat den! Jeg liker rekkverk på 70-90 cm. høyde, de gir den rette balansen av åpent og lukket for en veranda mot et fellestun. Dette er også en god høyde for å "vagle" seg på rekkverket eller plassere en tekopp der (forutsatt at det er bredt nok). En merknad om høyde: en veranda som ligger nært et travelt offentlig fortau trenger en forhøyning, med et høyere rekkverk for en sterkere avgrensning. For å finne den beste høyden til rekkverket, sett først opp en enkel prototype.

Bygg blomsterkasser. Hva kan være mer fantastisk enn opphøyde blomster? De er lyse og hyggelige, alltid i endring, og de lokker oss med sin duft. Utover sin glede, legger blomsterkasser en myk kant til overgangen mellom personlig og offentlig rom, og gir liv til det delte tunet eller gata.

Ressurser:

• "Pocket Neighborhoods" - hjemmeside
• Ross Chapin Architects
• Pocket Neighborhoods: Building Blocks for Resilient Communities. Pamflett av Ross Chapin som beskriver kjernekonseptene i et lommenabolag. Skriv ut og del!
• Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World. Boka alle tunelskere må lese!
• Relationships and the social brain: Integrating psychological and evolutionary perspectives

Relatert:

• Design-nøkler for lommenabolaget
• Lommedemokratiet
• Småhusliv trives i fellesskap
• Tre lommelandsbyer på Østlandet?
• A Lost Opportunity for Skreia

Jerusalem - The Old City

Here, from GlobeTrotter Alpha, is a 15-minute video of the Old City, Jerusalem, capital of Israel, with its Jewish, Muslim, Armenian and other sections, including the Western Wall and the Church of the Holy Sepulchre. Big events there today. Most of the shots, however, linger pleasantly and take us along the many passageways perhaps not frequented by tourists. No voice-over – this is Jerusalem as seen and heard by its residents. - David Brussat