Av Terje Bongard, Forsker
Norsk Inst. for Naturforskning.
I KK 27.11 (2010) skriver Solveig Aareskjold
et eller annet som skal beskrive boka vår, ”Det biologiske
mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon”. Inntrykket
en sitter igjen med er rav, ruskende galt:
Kursen mot store og små sammenbruddfortsetter, og framtida er utrygg. Mennesket har imidlertid ikke
evolverte følelser for hele jorda, bare for det nære og de
nærmeste. Å få alle til å bli solidariske med verden blir derfor
aldri en løsning. Dette gjelder også for nasjonalstater. Boka
formidler, uten fremmedord, den vitenskaplige forklaringen på
hvorfor det er slik. Ikke bare
at. De siste tiårenes
atferdsvitenskap har revolusjonert beskrivelsen av mennesket.
Det er absurd å være biolog i dag. Vi
utdyper gjennom jobben ”The road to hell”, daglig. Framtida vil
heller ha urørt natur enn en nøyaktig beskrivelse over
hvordan den forsvant. I løpet av det som for evolusjon og biologi er
et tidsglimt på et par hundreår settes menneskets framtid på spill
gjennom overbefolkning, overproduksjon og –forbruk. Mange av oss
begynner å bli møkk lei av å administrere forfallet. Det er ikke
kloden selv som ødelegges, det er mennesket. Nye arter vil evolvere
etter vårt sammenbrudd. Det er trygghet, fred, verdighet, glede,
livskvalitet, rettferdighet og solidaritet som står i fare når
økosystemene bryter sammen. Kampen om restene er allerede i gang.
Punkt én er å spre allmennkunnskap om hvorfor dette skjer.
Ikke bare at.
Så lenge det finnes ressurser er
kapitalismen voksende, og dermed stabil. Vi foreslår i boka en like
stabil mulighet for organisering av store samfunn. Mennesket har
sterke, evolverte følelser for samarbeid og raushet i inngruppa.
Vi ønsker å diskutere en modell av et bærekraftig, framtidsrettet
samfunn som bygger på et inngruppestyrt, representativt demokrati
som omfatter vareproduksjonen. Tverrkulturelt oppfører folk seg
samarbeidende i inngrupper hvor deres handlinger blir sett av andre.
Dette er ikke utopier, meninger eller påstander, men grundig
dokumentert vitenskap. Vi har et håp om at denne viktige kunnskapen
kan få i gang en diskusjon på venstresida. Dessverre er de
evolverte følelsene som gjør det smertefullt å skifte standpunkt
også sterke. Å få rett gir status og en følelse av belønning, å
innrømme feil gir tilsvarende en ubehagelig straff.
 |
| Inngruppa |
Samfunnsfagene har sviktet.
Hyllekilometerne med ord inneholder ingen løsninger. Ordene
gjenspeiler i stedet menneskenes kamp om å få rett. Den synlige,
dominerende og agendasettende ble attraktiv, og fikk flere
etterkommere. Media er til enhver tid full av utagerende mennesker
som får sitt oppmerksomhetsbehov dekket. Det politiske skuespillet
er en studie i hersketeknikker, og er fortvilende å se på. Er det
mulig å komme ut med info om
hvorfor det er slik? Burde ikke
det være like spennende? Foreløpig vinner ”show-off”,
silikonlepper, ”realityshow” og overtro. Vi får nå flere og
flere eposter fra unge folk som har forstått poenget, og som ønsker
oss lykke til. Vi etterlyser gamle, prestisjetunge raddiser som
fremdeles har evne til å ta inn nytt.
Hos debatt1.
